Tekst: Inge K. Haugane og Kari Øyen
Foto: Inte R. Nett
Foto: Inte R. Nett
Vekster vi må unngå! |
Økt fokus fra styrets side |
|
Tilværelsens mangfoldige flora inkluderer også en del planter og blomster som gjør mer ugang enn nytte. Det er ikke alltid like lett å ha full oversikt over alle disse, men på denne siden finner du de viktigste FY-vekstene, det vil si: Har du noe av dette på din parsell - FÅ DET VEKK ! Ikke minst av omtanke for dine naboer...
Fremmede planter og dyr fortrenger norske arter og kan føre til at de dør ut for alltid. Tap av naturmangfold er en av menneskehetens største utfordringer. Norske myndigheter vedtok i 2015 nye regler om fremmede arter. Dette nye regelverket er et viktig bidrag for å bevare Norges arter og økosystemer, og vi har alle et ansvar for dette. – Mange kjenner nok ikke til at det er et problem, og planter ut arter som medfører at naturlig vegetasjon blir borte. I Oslo ser vi for eksempel at en del hagebusker sprer seg i naturområdene, det er blitt et stort økologisk problem, sier Bård Bredesen er naturforvalter i Bymiljøetaten Oslo kommune. Forbud mot de mest skadelige fremmede artene Det nye regelverket som norske myndigheter har vedtatt forbyr en rekke av de mest skadelige fremmede plantene som vokser i Norge. Planter som lupin, rynkerose, kanadagullris og gullregn vil ikke lenger vil bli solgt i hagesentrene og det er heller ikke lenger lov å plante ut disse i hager, parker og andre områder. Og private hageeiere kan ikke plante ut disse forbudte plantene i sin egen hage. - Frivillige dugnader, som har blitt mer og mer vanlig for å fjerne de mest skadelige plantene, er et bra tiltak for å hindre at disse sprer seg til naturen og skader andre stedegne arter og naturtyper, sier Bredesen til |
På årsmøtet 2014 ble det bedt om at det nye styret i hagen laget en anbefaling ift. "fremmede arter", og hvordan vi som kolonister skal forholde oss dette.
Artene nedenfor på listen er forbudt og skal ikke plantes ut i hagen. - Hvis de allerede finnes på din parsell er det en fare for spredning på egen og andres parseller, og vi ber alle kolonister ta ansvar og fjerne disse, sier nestleder Kari Øyen, og legger til: - Styret vil på befaringer i 2016 sesongen ha et særlig fokus på dette og informere spesielt om dette til de det gjelder. Rynkerose Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Hagelupin, sandlupin og jærlupin Kjempespringfrø Gullregn og alpegullregn Parkslirekne, hybridslirekne og kjempeslirekne Grønnpil og skjørpil Kanadagullris og kjempegullris (høstris) Sprikemispel, dielsmispel og blomstermispel Alaskakornell Høstberberis Prydstorklokke Filtarve og sølvarve Gravbergknapp og sibirbergknapp, med visse unntak. Berlinerpoppel og balsampoppel |
Hvilke planter Mer info (kjennetegn, bekjempelse o.l.)
Alaska-kornell |
|
|
Der forholdene er gunstige for alaskakornell, kan den danne
teette krattsamfunn som fortrenger hjemlige arter og reduserer mangfoldet. |
Berlinerpoppelog Balsampoppel |
|
Flere av artene i poppelfamilien kan utgjøre en trussel mot andre planter som naturlig hører hjemme i Norge og er derfor svartelistet hos Artsdatabanken. Dette gjelder særlig Berlinerpoppel og Balsampoppel.
|
Filtarve(herunder Sølvarve)
|
|
Filtarve (og sølvarve) er en svært problematisk fremmed art i det kalkrike jordsmonnet langs Oslofjorden. Den danner tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon.
|
Grønnpil(herunder Skjørpil) |
|
-
|
Gravbergnapp |
|
Gravbergknapp må sees på som problematisk i områder med grunnlendt kalkmark, spesielt i Oslofeltet fra Oslo sør til Grenland. I andre områder er den mindre problematisk. Ved undersøkelse på Hovedøya i 2009 på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus ble fem ulike metoder for bekjempelse testet på gravbergknapp. Gravbergknapp hadde opp til 100 % dekningsgrad.
|
Gullregn(herunder Alpegullregn) |
|
Gullregn er en vakker plante, men kan være en trussel mot sårbare og truede arter. Planten stammer opprinnelig fra fjelltraktene i Sør- Europa. Gullregn er en mye brukt plante i norske hager. Planten blomstrer på våren med gule blomster i 10- 30 cm lange klaser.
|
Hagelupin(herunder Sandlupin og Jærlupin) |
|
De nitrogenfikserende knollene på hagelupin bidrar til endringer i næringstatus hos andre planter, og fortrenger dem.
Mer info: http://databank.artsdatabanken.no/FremmedArt2012/N61942 |
Høstberberis |
|
|
Kanadagullris(herunder Kjempegullris) |
|
Arten er svært spredningsdyktig i norsk natur og kan fortrenge andre stedegne planter. Den er en av mange plantearter en nå må bruke mye tid på å fjerne fra øyene i Oslofjorden.
Bekjempelse: www.yumpu.com/no/document/view/38299393/bekjempelse-av-kanadagullris |
Kjempebjørnekjeks |
|
Kjempebjørnekjeks fortrenger hjemlige arter og endrer naturtypene den invaderer. Plantesaften inneholder en gift som utgjør en helserisiko for mennesker og dyr.
Mer info: http://fagus.no/publikasjoner/2009/bekjempelse-av-kjempebjornekjeks |
Kjempespringfrø |
|
Kjempespringfrø ble svartelistet i 2012 og vurdert til kategorien svært høy risiko (SE) fordi den sprer seg kraftig og fortrenger andre arter fra det stedegent biologisk mangfold.
Mer info: http://www.artsdatabanken.no/Article/Article/133972 |
Parkslirekne(herunder hybridslirekne og kjempeslirekne) |
|
Pålangavstandkandufåøyepåparkslirekneogdeandreslirekneartenepådenlysegrønnfargen.Plantenharstorelysegrønnebladersomgiretlyserepregennvegetasjonenforøvrig.Parkslirekneblirgjerneto-tremeterhøy
Mer info: http://rødtangen.no/artikler/rodtangen-vel-og-vannverk/item/1532-til-kamp-mot-parkslirekne |
Prydstorklokke |
|
-
|
Rynkerose |
|
Rynkerose er en av de roseartene vi har som er lettest å kjenne igjen, men er i dag en av de største problemartene vi har. Hjemmehørende i Japan og Kina. Den kan vokse både krypende med underjordiske utløpere under bakken og oppover, alt etter klima og værforhold.
|
Sprikemispel(herunder Dielsmispel) |
|
Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse.
|
Tromsøpalme |
|
Saften fra planten er giftig, og kan ved eksponering under sollys gi hudreaksjoner på utsatte områder. Dette gir seg vanligvis utslag i rødme, kløe, svie, eksem og i verste fall store blemmer (tredjegrads forbrenning) da giftstoffene gjør huden ømfintlig for UV-stråler. Denne ømfintligheten kan vedvare i inntil ett år etter eksponeringen.
Kjente måter å bekjempe tromsøpalme på er konstant nedkutting av nye skudd, samt sauebeite. Ved nedklipping bør man ha på seg beskyttelses-utstyr, samt huske på å vaske kutteredskaper i metall etter bruk, da saften virker oksiderende. |
Laspalme |
|
.....på folkemunne gjerne kalt Las Palmas. Siden vi ikke har lov til å bringe et slikt skaberakkel hjem til våre puritanske og velduftende hagebredder, drar folk isteden i hopetall til denne solsviende, faktorduftende, musikkbråkete og hoiende pletten på kartet. Begrepet Hummer og Kanari stammer herfra, og populasjonen utjøres av 42% nordmenn.
|
Kanadagås |
|
Kanadagås er den største gåsa som finnes i Norge og er aggressiv mot andre arter, blant annet andre gåsearter, ender og svaner. Den har svart hals og hode, men har hvite kinn. Den kan hybridisere med en rekke andre arter av gjess og ender og kan overføre parasitter og genetisk materiale. Oppdager du en slik på parsellen din, ring TFA (Tipstelefonen For Agurknyheter).
Kilde: http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/Faktaark218.pdf |
Snegler |
|