OM OSS, Rodeløkkens Kolonihager |
Fra 100-årsjubileet i 2007:
|
|
NORGES ELDSTE KOLONIHAGE Med stiftelsesdag den 15. august 1907, er Rodeløkkens kolonihager landets eldste. I dag ligger den omkranset av Chr. Michelsens gate i sør, Mailundveien i vest, Rosenhoffgata i nord og – med noen nabohus, inkludert det tidligere Kronprinsesse Märthas Institutt og Sophies Minde – av Trondheimsveien i øst. Travle Carl Berners plass er nærmeste nabo, men innenfor hagens gamle nettinggjerder (fra 1930!), merkes det lite til trafikkstøy og andre former for stress. I 2007 ble det holdt en høytidelig markering av at kolonihagen feiret 100 år, her er en liten smakebit fra det: -------------------> EN FLIK AV SOSIALDEMOKRATIET
Historien til Rodeløkkens kolonihager det siste hundreåret kan leses som Norges «mini-historie». Den viser veien fra et knapphetssamfunn, der hardt arbeid og viljen til å dra mange lass i samlet flokk langsomt la grunnlaget for et vakkert og veldrevet hageanlegg. I tillegg til å opparbeide sine egne parseller fra et villnis, et steinbrudd, en søppelhaug med bekkeløp og åpen kloakk, satte pionerene tidlig i gang med å sprenge, hakke, bryte stein og planere jord på det som i dag er hagens felles stolthet, Festplassen med forsamlingshuset Toppen. I dag brukes Huset til fellesarrangementer, og kolonistene kan også leie det til festlige arrangementer. 151 PARSELLER I dag kranser 151 hytter med tilhørende de interne veiene Fjøsveien, Østerveien, Utsiktsveien, Mittveien, Krokveien, Svingen, Vesterveien, Korsveien og Nordre vei. Inntil Chr. Michelsens gate ble utbygd med bolighus på midten av 1930-tallet, var det ytterligere 25 hytter innefor gjerdene våre. Bortsett fra dette inngrepet, har hagen vært skånet for ytterligere rasering, selv om noen parseller langs gjerdet mot Jørgen Løvlands gate vinteren 2009/10 må avgi noen kvadratmeter til veiutvidelse. Hytter og parseller er svært varierte. De eldste hyttene har elementer som går tilbake til tida rundt første verdenskrig, de nyeste er eksempler på topp moderne hytte-arkitektur. Men, det er ikke fritt fram for alt: Både nybygg og påbygg må godkjennes av hagens byggekomite og styre. Det årsmøtevalgte styret har også ansvar for å etterse at kolonistene vedlikeholder sine parseller. |
Styreleder Tove Cecilie Isaksen og nestleder Jens Ludvigsen tar imot daværende varaordfører Fabian Stang på kolonihagens 100-årsmarkering
Barn i hage laget en felles tegning for å på sin måte å oppsummere "Byens frodige oase i 100 år, 1907-2007"
Festkledte små og store samlet for å rope hurra for hagen!
|
FØR OG NÅ
Mens parsellene i de første 40-50 årene ga viktige bidrag til spisskammer og middagsbord, og de
årlige Høstutstillingene med utlodning av hagens produkter var den vesentligste finansieringskilden
for fellesskapet, er det i dag prydhagene som preger anlegget. Men fortsatt kreves det at parsellene
holdes i orden og at kolonistene bidrar til fellesområdenes vedlikehold gjennom pliktarbeid. Vår
leiekontrakt med Oslo kommune pålegger oss et slikt vedlikehold. Det gode naboskapet og den
aktive bruken av parsellene settes fortsatt høyt.
Botiden, eller hagesesongen, varer fra 1. april til 31. oktober. Portene er åpne for publikum fra og
med 1. mai til 30. september. I sommermånedene er det søndagskafe på Toppen mellom klokka
13.00 og 15.00, der alle, både kolonister og folk flest kan kjøpe kaffe og vafler og nyte
blomsterprakt og sinnets ro!
