Våren kommer
Vi åpner portene for allmenheten 1. mai.
Refleksjoner rundt det å være NY-kolonist
Hagens egen altmuligmann har rundet 80
- Er’e noe gærent i å hjelpe, a? spør Sørensen. - Jeg er bare sånn.
Kona Wenche forklarer aktivitetsnivået med at han har “mark i rumpa” og “jernvilje”.
Sørensen selv mener det må sitte i genene, noe annet svar har han ikke.
Da familien Sørensen kjøpte kolonihagehytte 5. august 1975, var han selv akkurat fylt 34 år, Wenche var 31, mens de to sønnene, Frode og Rune, var 9 og 12 år gamle. De hadde knapt flyttet inn før Sørensen var i gang med å reparere en lekkasje i krysset mellom Midtveien og Utsiktsveien. Siden har han lagt ned hundrevis av timer i frivillig innsats i Rodeløkkens kolonihager, eller tusenvis er kanskje mer presist.
- En fæl dag
- Jeg vet ikke om jeg har så mye å fortelle da, advarer Sørensen når vi spør ham om et intervju. Likevel sier han ja til å ta imot besøk på selveste 80-årsdagen, 22. juli.
Feiringen er allerede overstått, den tok de på Toppen sist lørdag. Etter terrorangrepet for ti år siden synes han ikke det passer seg med verken flaggheising eller annen ståhei på fødselsdagen.
- Jeg har bursdag den 23. nå, sier han.
Wenche har likevel satt opp et par små flagg utenfor hytta, og på bordet står det flere blomsterbuketter i anledning jubileet.
For nøyaktig ti år siden satt de på Kiel-ferga, på vei tilbake til Oslo etter å ha feiret 70-årsdagen mens de var på vei nedover dagen før. Det ble en kveld der det eneste de gjorde var å følge med på nyhetene.
-Det var en fæl dag, konstaterer Sørensen.
Han var født under krigen, og husker fortsatt hvordan moren og faren passet på å få hele søskenflokken ned i kjelleren når flyalarmen gikk, eller når det “lynet og tordnet”.
- Vi var tolv barn, og jeg var nummer fire nedenfra, sier han.
Familien på 14 bodde i en kommunal bygård i Kyrre Grepps gate på Sandaker - først på to rom og kjøkken, deretter i en fireroms i samme oppgang. Søskenflokken besto av elleve barn, samt en gutt som døde så tidlig at Sørensen ikke fikk oppleve ham.
De tre første skoleårene ble tilbrakt på Rosenhoff skole, deretter ble det Lilleborg. Han har også et nært forhold til to skoler på Grunerløkka ettersom han spilte stortromme i både Lakkegata og Sofienberg musikkorps.
Sørensen husker fortsatt at han som barn måtte betale 10 øre for å komme inn i kolonihagen da det var marked, eller “tivoli”, som de kalte det. Da var det salg av poteter, frukt og bær og andre lokalproduserte varer, samt underholdning på en scene.
"Vi var tolv barn og jeg var nummer fire nedenfra"
I tenårene begynte han på Ring danseskole bak Slottet, og det var her han traff Wenche for første gang. Han var 18. Hun var 15 og et halvt.
Nå har de vært gift i 58 år, og Wenche nesten rister på hodet når hun tenker tilbake på de mange årene og hva en liten dansetime skulle føre til.
I dag bor Odd og Wenche i 10. etasje i en blokk på Bjerke, men hvert år, når vinterkulda begynner å slippe, er de blant de første som flytter inn i hagen. Som regel leverer de inn søknad til styret om å få flytte inn allerede i midten av mars. Og her blir de værende til godt ute i oktober.
Hytte bygd av appelsinkasser
Etter 20 år i den opprinnelige hytta, som ifølge Sørensen var bygd av finér fra gamle appelsinkasser, ble det riving og nybygg. Hver eneste planke og spiker sto Odd for, ifølge kona. Men byggingen av den nye hytta tok på. Like etter at hytta sto ferdig, fikk han hjerneslag. Siden fulgte to måneder med rehabilitering på Sunnaas.
Men det er kolonihagen som har ført til at han har beholdt helsa, mener både han og Wenche.
-At han fortsatt er på beina, skyldes hagen her, at han har hatt noe å drive med, i stedet for å sitte i 10. etasje i en leilighet på Bjerke, fastslår hun.
Etter å ha passert 80, synes hun imidlertid at han kan trappe litt ned.
- Du behøver jo ikke løpe med en eneste gang du ser en gammel dame stå på hue, sier hun.
Men Sørensen ser ikke ut til å ville gi seg. Han liker å hjelpe dem som trenger det.
Det skal mye til for å unngå å se Sørensen vandre rundt på de hellebelagte veiene i kolonihagen, gjerne iført olabukse, T-skjorte og caps, med rolig gange og et våkent blikk. Hvordan står det til i redskapsskjulet? Og med trillebårene? Fungerer alt som det skal? Passer de andre på å holde det ryddig og sette tingene på plass? Han er ikke redd for å si ifra hvis noe ikke er helt som det skal.
Sørensen er også mannen som går rundt i hagen med en bjelle for å lokke fram kolonister som ønsker seg litt fersk makrell. Da har han gjerne stått opp ved totida om natta og tatt scooteren ned til Oslofjorden. Før lagde Wenche makrellkaker, men ikke nå lenger. Det betyr at det blir flere til overs for andre kolonister. Men i år har fisket vært dårlig, forteller han, uvisst av hvilken grunn.
- Det er en stor gård å passe på, humrer han.
Når Sørensen ser tilbake på sine 46 år som kolonist, er samholdet og fellesskapet noe av det han har satt størst pris på. Noen av dem han har blitt kjent med her, har ikke hage lenger, mens andre fortsatt er på plass, som Egil og Elna Persen. De er i likhet med Sørensen æresmedlemmer av hagen på grunn av sin store frivillige innsats.
I mange år var Sørensen også en av drivkreftene bak Skytterlaget, men for få år siden ble det oppløst på grunn av dårlig rekruttering.
Både Sørensen og kona kan savne samholdet slik det var før.
- Samholdet er litt annerledes i dag. Før kunne en gå rundt og prate med alle i hyttene. Klientellet har blitt litt annerledes. Det virker mer lukket, mener Wenche.
Sørensen tar det ikke som noen selvfølge at kolonihagene vil bestå i framtiden, og han advarer beboerne mot å bygge for stort og flott, noe han mener kan undergrave ideen som lå bak etableringen av Oslos kolonihager.
- Før i tida hadde kommunen hagen for arbeidsfolk som bodde trangt. I dag har kolonistene hytte på fjellet og ved sjøen. Hvor ble det av den regelen? spør Sørensen.
Han ber nye kolonister kjempe for kolonihagenes framtid og samtidig bevare det gamle preget som gjør at kolonihagen står på gul liste og regnes som bevaringsverdig.
- Gå gjerne i tog! Vi vet ikke hva som kommer når det skal skrives ny kontrakt med Oslo kommune, om de for eksempel vil forlange mer i leie, sier Sørensen, som selv gikk i demontrasjonstog da byrådet ønsket å legge ned kolonihagene for 25 år siden.
At Sørensen har sine meningers mot, er det liten tvil om. Men på spørsmål om det er noe han irriterer seg over i hagen, bryter Wenche inn og ber meg ta fram flere store ark før hun raskt konstaterer at det er best at dette blir værende bak husets fire vegger.
- Vi kommenterer ikke den, tror jeg, konkluderer Sørensen og legger til: - Jeg har mine meninger om mangt.
Wenche tror det ofte handler om at han gjerne skulle sett at andre bidro på samme måte som han selv.
Og selv om det alltid er noe å irritere seg over, så er det også noe som er blitt bedre. Ikke minst hvordan barna blir behandlet i hagen.
- Det var ikke så ungevennlig før i tida. Da fikk ungene beskjed om å gå bort i Torshovdalen når de lekte på Toppen. Gudskjelov at det er forandra, sier Sørensen.
Han husker at både sønnene og unger i de andre hyttene slo opp telt i hagen som de sov i om natten - helt til de fikk beskjed om at hagen ikke var noen campingplass.
Noe annet var når de voksne trengte et telt å sove i. Da var det plutselig greit, ifølge Sørensen.
- Det var ikke en eneste pølse eller et wienerbrød eller en brus. Ungene måtte sitte på trappa mens eliten satt inne og kosa seg. Det koster så lite å lukke opp døra og si at her har dere et kakestykke. Det synes jeg var smålig, sier Sørensen, som selv har fire barnebarn og fire oldebarn.
Når Sørensen blir bedt om å gi et hagetips til nye kolonister, så svarer han enkelt: Pass godt på hagene deres. Hold dem i orden.
Selv har han ikke tenkt til å legge inn årene ennå. Å være 79 eller 80 år er det ingen forskjell på, men han erkjenner at noen dager er bedre enn andre.
- Hva håper du for kolonihagen om ti år?
- At han blir bevart og får stå.
- Det var helt riktig svart, repliserer fru Sørensen.
Smitteverntiltak i Rodeløkkens Kolonihage
1. Personer, som er smittet av koronaviruset skal, i henhold til covid-19 forskriften og reglene til Oslo kommune, være i isolasjon og skal ikke oppholde seg i kolonihagen.
2. De, som er i karantene, kan oppholde seg i hagen så lenge man er symptomfri og etterlever det som er gitt av føringer fra myndighetene når man er i karantene. De skal ikke bruke fellestoalettene.
3. Det gjennomføres hygienetiltak på fellestoaletter.
a. Vaskefrekvensen for toaletter, servanter og berøringspunkter (dørhåndtak m.v.) skal være ca to-tre ganger pr uke.
b. Det settes ut vaskemidler som alle oppfordres til å benytte på toalettseter, kraner og håndtak. Bruk papir til å tørke hendene og lukke kraner.
c. Skal man bruke toalett, dusj og vaskerom, må man vente ute på tur slik at køer ikke oppstår og for å holde avstand.
4. Når det gjelder besøk på parsellene, gjelder reglene fra Oslo kommune for private sammenkomster i hjem og hage. Følg med på www.oslo.kommune.no.
5. Når det gjelder arrangement eller deltakelse i på offentlig sted, gjelder reglene fra Oslo kommune.
Fellesområdet rundt Toppen regnes som offentlig sted. Følg med på www.oslo.kommune.no
6. Arrangementer, pliktarbeid, dugnader og annet fellesarbeid organiseres slik at man kan ivareta de alminnelige regler om antall mennesker samlet og avstand.
7. Det er ikke grunnlag for å stenge fellesområdene utendørs i kolonihagene for besøkende. Vi skal fremdeles holde åpent for publikum slik leiekontrakten vår forutsetter.
Hilsen
Styret
Årets buketter for fantastisk innsats
Vi takker!!
Mvh styret
Kari-Anne ble overrumplet - til Toppen for å låse inn kassereren...
Heldigvis har vi en eminent kunstner i vår midte, som tidligere har laget flere bilder av noen av hagens beboere i egne hager. Eldbjørg Ribe satte i gang, samtidig som vi startet innsamlingsaksjon for å finansiere arbeidet. Egen konto ble opprettet, og vipps ble brukt flittig. Noen ble oppringt, noen snakket vi direkte med, og noen ble kontaktet på sosiale medier. Siden det nå hadde rukket å bli sommer gikk dette arbeidet litt for treigt, så til slutt ble det for sikkerhets skyld lagt lapp i alle postkassene i hagen. Det kom inn tilstrekkelig med penger til at vi kunne doble den latterlig lave prisen Eldbjørg hadde satt på arbeidet, og i tillegg kjøpe inn noen flasker med bobler til en uhøytidelig sammenkomst i forbindelse med overrekking av kunstverket
Dagen vi hadde valgt, viste seg å bli en usedvanlig vakker sensommerdag. Inge klarte å lure Kari-Anne til å tro at hun skulle opp på Toppen for å låse inn kassereren som hadde glemt nøklene sine. Mange av dem som hadde bidratt, hadde i mellomtiden samlet seg på Toppen for å være med på overrekkelsen. Så da Kari-Anne kom, opp ble hun tatt fullstendig på sengen. Det ble alt i alt en svært hyggelig sammenkomst, og nok bobler til at vi holdt det gående en god stund i sensommersola.
Informasjon om gråvannsaken
Her kommer et informasjonsskriv til dere om gråvannsaken og hvor vi står nå.
Rodeløkkens, som alle andre kolonihager, har siden starten utviklet seg mye. Dette gjelder bruken av parsellene, hva vi dyrker der, hyttene og størrelsen, og hvem som er gjennomsnittskolonisten. Mens vår utvikling innad som kolonihage kanskje følger sin egen rytme må vi forholde oss til og være i samhandling med byen rundt oss. Vi må gjøre det vi kan for å ta vare på, og være tilgjengelig for, lokalmiljøet rundt hagen, og vi må forholde oss til, og bidra til å muliggjøre videreføring av leieavtalen vi har med Oslo Kommune. Denne sier klart og tydelig av vi har rett til forlengelse. Det eneste som ikke er sikkert er hva slags leiepriser Oslo Kommune vil kreve av oss, de kan også komme med andre betingelser.
Som et uttrykk for kolonihagenes ønske om å bidra til en bærekraftig utvikling fremover, gjorde Oslo krets av Norges kolonihageforbund et vedtak på sitt årsmøte i 2019 som er med å sikrer dette. Vi tror også at det vedtaket er med å gi oss sterke argumenter inn i reforhandlingen av leieavtalen med Oslo kommune som starter i 2023. Vedtaket lyder at alle Oslos kolonihager innen utgangen av 2021 skal ha igangsatt eller ferdigstilt godkjent håndtering av gråvann. Konsekvensen av dette vedtaket blir at de enkelte kolonihagestyrene vil måtte plombere utslagsvasker/dusjer/ eller lignende om ikke et slikt vedtak blir gjort i de hagene som mangler godkjente løsninger. Vi i Rodeløkkens kolonihager har ikke godkjente løsninger for utslag av gråvann, derfor er vi nå kommet langt i utredningen av et prosjekt der gråvann, kloakk, strøm og mest sannsynlig fiber, kommer i ordnede former.
Mange lurer på hvor langt vi er kommet og når vi kan regne med vedtak og oppstart i denne saken. Pr. nå kan vi ikke datofeste noe, men intensjonen er oppstart så tidlig det er mulig, og vi håper senest høst 2021. Det er vanskelig å si noe mer nøyaktig, da vi ikke vet i hvilken grad mulige tilbydere ønsker dette prosjektet, ei heller hvordan deres tidsplan det kommende året ser ut fra før. Vi må også ha et vedtak gjort på et ekstraordinært årsmøte, hvor vi som kolonihage vedtar at vi ønsker å gå igang med prosjektet.
Vi har knyttet til oss Kolbjørn Njøten, styreleder og kolonist på Solvang 4, som gjennomførte tilsvarende prosjekt nylig. Han har allerede rådgitt oss og vil hjelpe oss med sin erfaring og kompetanse fremover.
Som dere ser av Utredningskomitèens orientering punkt 3, er neste skritt utsendelse av anbudspapirer og anbudsrunde.
Anbudspapirene sendes ut til et knippe entreprenørfirmaer, det ene av disse var det firmaet som gjorde jobben for Solvang 4 for noen få år tilbake.
Når anbudsrunden er gjennomført vil tilbudene bli gått grundig gjennom av Sweco, vår egen utredningskomitè, Kolbjørn Njøten og styret.
Etter dette vil det bli kalt inn til ekstraordinært årsmøte der første del av møtet vil være en grundig presentasjon av prosjektet og kostnadene knyttet til det, deretter behandling av forslag til vedtak for fremtidig miljøvennlig håndtering gråvann/kloakk/strøm/fiber.
Vi i kolonihagen vår er en sammensatt gruppe. Noen ønsker ikke dette prosjektet og vil at alt skal være som før. Noen er bekymret for økonomien og hva det vil innebære for den enkelte. Mens andre kan ikke vente og ønsker oppstart snarest mulig.
Vi har ikke mulighet til å ikke gjøre noe, vi må finne en vei fremover sammen der vi ender opp med en mer miljøvennlig behandling av gråvann og gode løsninger for infrastrukturen på strøm, evt. fiber. De mulige gevinstene for livet i hagen vår er større enn utfordringene, slik vi ser det, men det er klart at dette vil være både utfordrende for felleskapet og den enkelte.
Med ønske om fine høstdager
Styret i Rodeløkkens kolonihager
Hagepris på plass på Toppen
Nye smittevernregler i kolonihagen - tak på fem gjester
oppholde seg i kolonihagen.
2. De som er i karantene kan oppholde seg i hagen så lenge de er symptomfrie og etterlever det
som er gitt av føringer fra myndighetene når man er i karantene. Men de kan ikke benytte
fellestoalettene.
3. De som er i risiko-/sårbare grupper må selv, eventuelt i samråd med sin lege, vurdere om det er
trygt for dem å oppholde seg i kolonihagene med de tiltakene som er iverksatt i den enkelte hage.
4. Det må sikres tilstrekkelige hygienetiltak på fellestoaletter. a. Vaskefrekvensen for
toaletter, servanter og berøringspunkter (dørhåndtak m.v.) skal være ca to-tre ganger pr uke.
b. Det settes ut vaskemidler som alle oppfordres til å benytte på toalettseter og kraner. Bruk
toalettpapir til å tørke fingrene og lukke kraner.
c. Skal man på toalett eller dusj, og vaskerom må man vente ute på tur slik at køer ikke
oppstå eller for å holde avstand.
5. Har man besøk i egen hage skal det innskrenkes til maksimal 5 personer. Dette for å være
sikker at vi kan holde nok avstand – minimum 2 meter inne og 1 meter ute.
6. Hyttene kan ikke brukes eller lånes ut til bruk som karantene eller isolasjon fordi det vil
øke risiko for smitte i hagen.
7. Det er ikke grunnlag for å stenge fellesområdene i kolonihagene for besøkende. Vi skal
med andre ord fremdeles være åpen for publikum slik leiekontrakten vår forutsetter.
8. Arrangementer, pliktarbeid, dugnader og annet fellesarbeid må organiseres slik at man kan
ivareta de alminnelige regler om antall mennesker samlet og avstand.
9. Det settes opp oppslag og gis god informasjon til alle kolonister.
Det viktigste av alt er god håndhygiene med bruk av vann og såpe og hold god avstand.
Disse plantene vil du ikke ha i hagen din - trykk på lenken!
Kolonihagen inspirerte britisk gatekunstner
Den grå murveggen øverst i Østerveien er nå forvandlet til en blå-blå himmel med hvite godværsskyer, frodige planter og fugler som skuer utover sitt rike - kolonihagen. Det er Graeme Brusby (Xenz) som har dekorert den tidligere så triste betongveggen på oppdrag fra sameiet i Rosenhoffgata 14..
Dagen før maleriet skulle opp på veggen, fikk Brusby og James Finucane fra Oslo Street Art en omvisning i kolonihagen sammen med styreleder Kari-Anne Ingesin Stenberg
- Graeme var det åpenbare valget til å male veggen ved Rosenhoffgata, men likheten mellom hans siste malerier og kolonihagens omgivelser er virkelig ganske merkverdig. Det er en av mange grunner til at jeg er så glad for å ha fått ham til Oslo for dette prosjektet, sier Finucane, som ble kjent med Brusby i London for elleve år siden, men som nå har slått seg ned i Oslo.
Graeme Brusby (født 1974) er utdannet ved Edinburgh College of Art og har jobbet som kunstner i over 20 år. Han startet med graffiti allerede som 14-åring, med malerier på vegger i rivningsklare lagre i Hull i England. Etterhvert har han utviklet en helt særegen og eksperimentell stil, der han bruker sprayboksene til å male bruddstykker fra egen hukommelse av motiver som er i en kontinuerlig forvandling, ifølge hans egen hjemmeside.
Han har vært bosatt i Bristol der han jobbet med det anerkjente gatekunstlaget TCF, samt kunstnere som Banksy og Inkie. Han har også deltatt på utstillinger i Storbritannia, Miami, New York, Basel, Ibiza, New Delhi og Sydney. Det siste halvannet året har han vært bosatt i Roma.
Under besøket i Oslo hadde han ialt fire oppdrag. I tillegg til to prosjekter i Rosenhoffgata malte han kontorvegger for Skanska og brusøyler i Sandvika.
The Source og Julius Winger spilte på Toppen
Årets siste Musikkforum arrangeres søndag 20. september. Kom, kom!
Lærerik kompostvandring
Det hele startet med at Horst demonstrerte kvistkutteren, som vi satser på at mange vil benytte seg av framover, slik at kvisten fra hagene våre kan bli til ny jord istedenfor å havne på Oslos miljø- og avfallsstasjoner.
Bente birøkter og bifolket
Der fikk vi vite hvordan det har gått siden hun for et par år siden tok et birøkterkurs og startet opp med to bifolk. Og vi fikk mengder med fascinerende informasjon om disse svært viktige skapningene.
Vi lærte om dronninger, energiske hunnbier og noen livsnytere av noen hannbier.
Bente kunne blant annet fortelle at hvis dronningen forsvinner, er det krise, og hvis bifolket ikke greier å skaffe seg en ny, dør alle
de tusenvis av biene som bor i kuben.
Men biene har faktisk stor kompetanse på å avle opp nye dronninger selv.
Det handler om maten - en helt spesiell mat må til for at biyngel utvikler seg til dronninger. Ender prosessen opp med flere enn en dronning, må alle unntatt den ene utvalgte bøte med livet. Da bruker den sterkeste dronningen brodden sin til å drepe de andre.
Etter en svært lærerik time på Toppen, kunne alle interesserte ta en titt på bikuben og Bente birøkter i aksjon i fullt verneutstyr.
Visste du forresten at biene flokker seg rundt hverandre, med dronningen i midten, for å holde varmen og overleve vinteren?
Og at biene bringer kilovis av mat tilbake til bikuben, hvorav noe høyst sannsynlig kommer fra din hage!
I fjor endte sesongen til Bentes bier med 12 kilo honning. Er du heldig, sikrer du det et glass når neste ladning er klar.
Debut for reparert kvistkvern
To av pliktarbeidslederne, Bjarne og Marianne, var til stede og kan nå betjene maskinen.
Vi håper å kunne tilby kvistkutting før hageavfallsinnleveringene utover høsten, og kanskje i forbindelse med pliktarbeid. Og vi håper at langt flere vil benytte seg av muligheten!
Alle må være til stede når egen kvist kuttes. Dette for å sikre at vi ikke blir stående igjen med sekker med hageavfall som ikke går i maskinen.
Deretter har du valget mellom å overlate resultatet til fellesskapet, eller ta det med tilbake til egen hage. Der kan du enten bruke den som jordforbedring, i egen kompostbinge eller som fint dekke mellom planter og trær.
Tankearbeid om hvordan pengene best kan anvendes, pågår fortsatt.
Imens oppfordrer vil alle kolonister til å starte kompostering i egen hage.
Mengden hageavfall som går ut av hagen, er enorm og innebærer mye arbeid, i tillegg til at det koster kolonihagen noen tusenlapper hver gang. Kompostgruppa har som mål å halvere mengden hageavfall som hentes ut av kolonihagen.
Hurra for Rodeløkkens kolonihager - vant hageprisen 2019
"En grønn oase åpenbarer seg i Oslo sentrum på Rodeløkka. Inderlig hageglede viser seg gjennom disse bugnende hageparsellene. For humler, bier og sommerfugler er det et eldorado. Det blomstrer livlig sommeren igjennom.
På parsellene kan man se godt uttenkte løsninger som på ulike måter skaper dybde i parsellene og mange lune, idylliske sitteplasser. Det er åpent for alle, og en spasertur gjennom området gir stor glede og inspirasjon".
Kolonihagen var i godt selskap. Blant de andre likestilte prisvinnerne var Nydalen badeplass, Memphis café og restaurant i Thorvald Meyers gate, Iladalen kirke og Tokerudåsen boligsameie.
Enkelte kommentarer klager over at alle prisene i år gikk til hager og grøntområder øst for Akerselva, men i kolonihagen bor det ihvertfall folk fra både øst- og vestkanten, så der bygger vi på en måte bru!
Tomatdyrkeren med russiske favoritter
Hals Apeland, som har forsøkt ut mengder med frø - og som også har lært ved å feile - kunne fortelle om forskjellen mellom snortomater, busktomater, dvergtomater og ampeltomater. Mens snortomater vokser i høyden og skal bindes opp, slutter busktomater å vokse etter fire-fem bladpar. På busktomater er det viktig å ikke fjerne "tjuvene" (skudd som vokser i hjørnet mellom to grener), slik man gjør på snortomater. Snortomater kan på sin side plantes dypt. Fjern gjerne de nederste bladparene og sett stammen under jord når den plantes om, så får planten flere og sterkere røtter. Et annet tips er å la tomatplanter på friland få noen stein rundt seg som holder på varmen, svarte potter er bedre enn lyse, og tomater trenger MYE plass. Pottene bør romme 20-25 liter. Murerbøtter er fine, husk bare å borre noen hull på siden om lag 5 centimeter fra bunnen.
Skulle tomatene drøye med å modne, kan prosessen fremskyndes ved å fjerne små blomsterklaser slik at planten har nok kraft til at ihvertfall noen av tomatene blir søte og modne.
Med seg fra Jessheim hadde Hals Apeland også med et spennende utvalg av sine hjemmedyrkede planter slik at kolonister og andre kunne sikre seg noen av hennes egne favoritter. Blant anbefalingene hennes er gule "Oslo-tomater" og den russiske sjokolade-tomaten.
Og så var det frøene da, som jo kan bli til nye tomater neste år. De må merkes, insisterte Hals Apeland, klok av skade. Samtidig advarte hun sterkt mot å skjære kjøpetomater i skiver og plante dem. Da er faren stor for å bringe med seg skumle virussykdommer. Selv lar hun frøene gjennomgå en omstendelig fermenteringsprossess. Men det er også mulig å vaske frø godt i vann for å bli kvitt geleen, for så å tørke dem på husholdningspapir og matpapir. Deretter pakkes de inn i matpapir og legges tørt i romtemperatur fram til januar-februar... det lønner seg å være tidlig ute med å så nye planter hvis du vil at de skal nå sitt potensial i løpet av den norske sommeren.
På tampen røpet også foredragsholderen et estisk nettsted der hun selv har fått tak i massevis av gode frø til en billig penge. Sjekk ut: https://seemnemaailm.ee/en/
Liker du å sy? Liker du å strikke? Liker du å hekle?
ELLER har du lyst og trenger å bli inspirert for å komme i gang?
Så hyggelig om vi i hagen med håndverksinteresser kan samle oss!
Vil du vurdere om dette er noe for deg, send melding til Kari-Anne 92455472, så avtaler vi tid for å møtes. Målet er å starte opp nå ved sesongslutt og møtes her i hagen gjennom vinteren.
Alt i orden i Skuret - Inge tok tak
Inge forteller om stort og smått han har gjort for å bedre oversikten og brukervennligheten på Skuret. - Hvis Toppen er hjertet i hagen, så er dette rommet den venstre hjernehalvdelen, legger han til.
Omorganisering
I forkant ble han og Sjur Furali (den nye ansvarlige for pliktarbeidet) enige om de overordnede målene for ryddingen. Blant annet at det ville være mer hensiktsmessig å ha grillene samt stablene med bord plassert i forbindelse med Toppen, dersom det lot seg gjøre. Med litt "klipp og lim" fikk Haugane ordnet dette, blant annet ved å sage vekk nedre halvdel av hylleseksjonen der gressklipperen står ved Sveinstua, slik at grillene kunne stå der.
Mest mulig gjenbruk
Inge selv liker ikke unødvendig mye skryt, men han er tydelig fornøyd med resultatet. Ikke minst med at alt er organisert ved hjelp av det som var her fra før.
Et gammelt, ubrukt skap som lå stuet vekk på Skuret ble gjort om til nytt hjem for alle skruene og spikerene som ble systematisk sortert fra ulike steder i rommet.
Seks billas med skrot
I løpet av disse ukene ble det avdekket hopetall av ubrukelige ting, alt fra bøyde spiker og skruer til gamle, motordrevne giftsprøyter. Haugane, med god hjelp av kona, kjørte ikke mindre enn seks stasjonsvognlass til avfallsplassen på Brobekk. - Når det var noe jeg var i tvil om hva var eller om det var ment å brukes til noe, snakket jeg med Egil eller Odd som gjennom en årrekke har hatt svært mye befatning med Skuret og de praktiske sidene av hagedriften, forteller Haugane. Her er et eksempel på hvordan det så ut før ryddejobben begynt, og hvordan det ser ut nå:
Fra hulter til bulter og knapt fremkommelig til færre gjenstandre og mer strukturer.
På verktøyskapet malte Inge med tavlemaling etter en idé som kona kom med, slik at korte beskjeder kan skrives lett synlig med kritt. Der har noen isteden benyttet seg av anledningen til å rose ryddeinnsatsen. - Jeg føler meg smigret, sier Inge.
Under arbeidet dukket det opp en stor, gammel ambolt. Sammen med en tung metallhammer har den nå fått en midlertidig æresplass midt gulvet, som en slags kunstinstallasjon til minne om gode, gamle håndverksferdigheter. Her kan alle slå et slag enten for ambolten, eller kanskje rett og slett for Inge, som i to-tre uker brukte time etter time, dag etter dag på å få orden i kaoset.
Kolonister vi ikke hadde klart oss uten
I dag har Rodeløkkens kolonihager i alt sju æresmedlemmer, hvorav fem bor i hagen. Ifølge styreleder Kari-Anne Stenberg henger tittelen svært høyt. Felles for alle er at de har tatt et spesielt ansvar for styre og stell i kolonihagen - ikke nødvendigvis fordi de er blitt spurt, men fordi de ser at ting må gjøres. Eller de er blitt spurt, og gjort langt mer enn hva som forventes av dem.
- Det er personer vi ikke hadde klart oss uten. Dugnadsånden sitter i ryggmargen deres. De tar vare på kolonihagen som om det var deres eget hjem, sier Kari-Anne, som understreker at innsatsen er like viktig enten de bidrar med synlig eller mindre synlig arbeid.
Ingen blir æresmedlemmer hvis styret er i tvil, eller bare fordi det er på tide med et nytt medlem i den celebre klubben. Nei, alle æresmedlemmene har vært soleklare kandidater. Noen av dem har kanskje ikke hatt så lyst på oppmerksomheten det innebærer, men de har ikke sluppet unna.
Og når de først har fått denne spesielle statusen, så mister de den ikke. Kari-Anne understreker at det er lov til å hvile på laubærene, men det ser æresmedlemmene våre ikke ut til å være spesielt gode til.
Det de imidlertid har felles, er at de er rause og vennlige mot nye kolonister, de liker at det kommer nye folk. Samtidig tar de vare på det som er og formidler det videre til nykommerne. De har alle stor toleranse for at folk er forskjellige.
Og hva innebærer så æresmedlemskapet for den enkelte?
I tillegg til en stor porsjon ære og beundring, slipper de å betale årsavgift. De blir også invitert til styrets julesamling, og de som ikke lenger har hytte, bli spesielt invitert til årsmøtene.
Og for alle som ikke har full oversikt, dagens æresmedlemmer er: Sigmund og Karin Holme, Elna og Egil Persen, Eva Aas, Odd Sørensen og Audun Attramadal. Vi er heldige som har hatt og har dem i hagen!
Har du for mye epler?
Nordpolen Industrier AS er en samfunnsaktør som driver med karriereveiledning, kursing, arbeidstrening og jobbformidling, samt at vi produserer gode produkter og utfører arbeidsoppdrag for næringslivet. Vi tilbyr trygg rekruttering gjennom vårt samarbeid med arbeidsgivere som har mot til å gi folk en sjanse. Vi arbeider med mennesker i omstilling og endring. Gjennom veiledning, opplæring, arbeidstrening og kompetanseutvikling skaper vi positive endringer som skaper nye muligheter i arbeidsmarkedet.
ODD OVERRASKET
Samling rundt hovedpersonen Odd Sørensen: Bente Furland, Eldbjørg Vibe, Kirsti Tysnes og Odds kjære kone Wenche.
Det ble i mai tatt et initiativ fra Bente Furland i Østerveien om å samle inn penger til en gave for å markere hvor mye hagens kolonister setter pris på Sørensens behjelpsomhet med stort og smått. - Velvilligheten var stor, og flere kommenterte at dette jo var noe som man burde gjort for lenge siden, forteller Furland. Hun fikk med seg Kirsti Tysnes i å organisere innsamlingen som jo måtte foregå i hemmelighet, og med et håp om at ingen forsnakket seg overfor Odd underveis. - Selv om vi ikke har lyktes med å få tak i absolutt alle kolonister, så skal de likevel vite at dette er en gave på vegne av alle, sier Furland.
Her er bildet nettopp pakket ut og overrekkes en spent og nysgjerrig kolonihageveteran og mangeårig hjelpegutt for hagens ve og vel.
Her peker og forklarer en ivrig Bente Furland om detaljer i bildet som nettopp er blitt overrakt en overrasket og glad Odd Sørensen.
KORTREIST GAVE
De valgte å bruke de innsamlede pengene på en kortreist og kunstnerisk gave: De spurte tegner og illustratør Eldbjørg Ribe i Mittveien om hun kunne kunne tenke seg å lage et bilde, og det ville hun gjerne. - Jeg syntes det var et ærefullt oppdrag, jeg har jo selv sett Odds innsats gjennom årene, sier Ribe. I samarbeid med Wenche, kona til Odd, klarte de å lure ham avgårde for å lufte hunden til Bente slik at Eldbjørg kunne intervjue Wenche, ta bilder av hytta og parsellen og skaffe seg de inspirasjoner som hun trengte til å utforme bildet. - Det var viktig for meg å finne ut av deres yndlingsfarger, planter, blomster og gjenstander for å fremheve dette, forteller Ribe.
Og til slutt, for å sitere det som er preget inn øverst i bildet: Fra glade kolonister: Takk, Odd!
Oslo Radio-Orkester spilte på Toppen 22. juli 2018
Og så steppet musikerparet Trygve Beddari og Anne Margaret Nilsen inn på kort varsel og sang og spilte blant annet Nina Simone på norsk. Det ble en konsert med mye kjærlighet og glede.
Vårmarked i kolonihagen
Æresmedlem Kåre Norman Eriksen har gått bort
I mange år sto han også for et lite nyhetsblad som gikk ut til kolonistene.
Den 6. mars gikk han bort, 85 år gammel.
Ti dager senere ble han bisatt i Lilleborg kirke.
Han vil bli dypt savnet.
Sørensen takler snøen
Mer sol til flere parseller
Her er noen stemningsbilder fra arbeidslagets effektive jobb:
Nye skilter og kart!
Det nyutviklede kartet finner du også her inne må nettsidene, under fanen OM OSS.
Her fra porten nederst i Østerveien:
Hagen
presenteres hos
Klikk på DENNE LINKEN for å komme til den norske versjonen av oppslaget.
Her er et ørlite glimt fra oppslaget:
Kloakk og spillvann I
Forprosjektering vedtatt
Besøk fra gartneren
- Dette er et tiltak som styret i hagen setter stor pris på, uttaler styreleder Kari-Anne Stenberg. Se flere bilder HER.
Skjerpings!!
Østerveien 7 i flott hagereportasje
Sakset fra omtalen av oppslaget:
"Når våren kommer tar Astrid med seg Lillepus og flytter fra blokka på Manglerud til kolonihagehuset på Rodeløkka. Her koser hun seg med hagestell og godt naboskap, mens Lillepus liker å tygge på blomstene til kirsebærtreet og inspisere omgivelsene".
Klikk her for å redigere.
Vi trenger flere hoder til å holde nettsiden igang!
Har du arrangementer og saker som du mener bør omtales på hjemmesiden? Send inn tekst og bilder, så kan det hende det blir et fint oppslag!
Dronning Ingrid pelargonium
Sommerfugl
Foto: Astrid Sægrov
Fint oppslag om hagen vår på Byplan Oslo sine sider
I reportasjen uttaler byforsker Erling Dokk Holm at han tror kolonihagene vil få en høyere vernestatus av byantikvaren i god tid før 2025.
Klikk på faksimilen for å komme til reportasjon.
Ny prosentavtale
40 år i vannets tjeneste!
Redaktøren har i samtale med en sentral person i styret fått vite at dette nok hadde gått hele styret litt hus forbi at det både var et rundt tall og ikke minst en så lang fartstid.
- Vi tar av oss hatt og lue i ærbødighet for denne innsatsen, uttaler styreleder Stenberg i en muntlig pressemelding.
Plunder og heft
Bi-zzzumming igjen
Kolonihagen i media
Bokanbefaling
Sitat fra anmeldelse i Stavanger Aftenblad:
"Et overdådig, lystig-dystopisk, romanverk om en mann som med sin fornemmelse av «å leve forgjeves» melder seg ut av «det oljevelsignede sosialdemokratiske lykkelandet» Norge med «sin perfide moralisme» - og som metaforisk effektfullt gjør det ved å slå seg ned på en kolonihageparsell midt i Oslo, som slik blir et Norge i miniatyr. Helst ville den kynisk harselerende - og morsomme - fortelleren forsvinne helt. I stedet skriver han denne romanen".
Utmerkelse fra kommunen
Helt siden 1921 har kommunen premiert hager og grøntanlegg som skaper glede , inspirasjon og trivsel for sine omgivelser.
I år var det følgende tre vinnere:
En forhage i bygatestrøk i Homansbyen, en villahage på Karihaugen, og kolonihageparsellen Svingen 10 i Rodeløkkens Kolonihager!
- Svingen 10 ved Monica og Jon Sønnichsen har gjennom sitt flotte arbeid med parsellen også kastet glans over vår flotte lille sommersamfunn, uttaler styreleder Stenberg.
To nye æresmedlemmer
Noen som vet?
Send forslag til redaksjonen, epost:
ingehaugane@gmail.com
BYTTEBIBLIOTEKET
Logoen
I det nye opplegget bortfaller dette og det er opp til den enkelte hage å lage sin egen vignett. I tillegg til nevnte heading hadde jo vi en egen liten logo designet av vår medkolonist og illustratør Eldbjørg Ribe. En modifisert (og godkjent) versjon av denne er nå videreført i en ny collage med et bilde av noen hytter i Østerveien og Toppen i bakgrunnen, samt et bilde fra kolonihagens spede bandom - et historisk bilde fra 1919.