Julelunsj 12. desember kl 13.00
Velkommen til julelunsj søndag 12. desember klokka 13.00.
Påmelding innen 3. desember, på epost rodelokkens@kolonihager.no
Eller skriv deg på lista på tavla ved Skuret.
Pris per person kr. 250.
Hilsen Styret
Påmelding innen 3. desember, på epost rodelokkens@kolonihager.no
Eller skriv deg på lista på tavla ved Skuret.
Pris per person kr. 250.
Hilsen Styret
Frivilligheten starter nå!
I fjor ble bestemte vi oss for å starte et prøveprosjekt med frivillige som kan utføre diverse oppgaver når behovet melder seg. Grunnet koronasituasjonen kom vi ikke i gang i vår, men nå starter vi opp!
Denne gruppen er ment som en håndsrekning til kolonister når det i enkelte tilfeller blir vanskelig å utføre det selv. Enten fordi man er blitt syk eller skadet, eller kanskje fordi man må være to for å klare det.
Vi er foreløpig ikke så mange, men her er eksempler på hva vi kan bistå med: Beskjæring av busker og trær (eller veiledning til hvordan man gjør det), bæring, enkel snekring eller muring. Noen av oss kan også bidra når noe trengs å bli gjort med motorsag, spett, øks eller vinkelsliper.
Meld deg om du vil være med i «Frivilligheten», vi trenger flere som kan bidra!
Trenger du hjelp i høst? Beskriv hva du trenger hjelp til, så skal vi vurdere om dette er en oppgave vi kan påta oss.
Ta kontakt med Oddfrid Bjørndal på SMS til tlf. 936 51 605 eller på e-post til brofrid@icloud.com.
Hilsen oss i Frivilligheten v/Oddfrid
Kolonihagen, 2.9.2021
Denne gruppen er ment som en håndsrekning til kolonister når det i enkelte tilfeller blir vanskelig å utføre det selv. Enten fordi man er blitt syk eller skadet, eller kanskje fordi man må være to for å klare det.
Vi er foreløpig ikke så mange, men her er eksempler på hva vi kan bistå med: Beskjæring av busker og trær (eller veiledning til hvordan man gjør det), bæring, enkel snekring eller muring. Noen av oss kan også bidra når noe trengs å bli gjort med motorsag, spett, øks eller vinkelsliper.
Meld deg om du vil være med i «Frivilligheten», vi trenger flere som kan bidra!
Trenger du hjelp i høst? Beskriv hva du trenger hjelp til, så skal vi vurdere om dette er en oppgave vi kan påta oss.
Ta kontakt med Oddfrid Bjørndal på SMS til tlf. 936 51 605 eller på e-post til brofrid@icloud.com.
Hilsen oss i Frivilligheten v/Oddfrid
Kolonihagen, 2.9.2021
Hagens egen altmuligmann har rundet 80
Odd Sørensen har innredet et eget verksted bakerst i kolonihagehytta si. -Det er hele kolonihagens verksted, sier han. Foto: Ann Fredriksen
|
Odd Sørensen er mannen som heiser flagget på Toppen, som sier ja til enhver hjelpetrengende kolonist, og som har nesten 40 års erfaring i kolonihagens vannkomité. Nå har han rundet 80 år, hvorav 46 som en av hagens mest iherdige bidragsytere.
- Er’e noe gærent i å hjelpe, a? spør Sørensen. - Jeg er bare sånn. Kona Wenche forklarer aktivitetsnivået med at han har “mark i rumpa” og “jernvilje”. Sørensen selv mener det må sitte i genene, noe annet svar har han ikke. Da familien Sørensen kjøpte kolonihagehytte 5. august 1975, var han selv akkurat fylt 34 år, Wenche var 31, mens de to sønnene, Frode og Rune, var 9 og 12 år gamle. De hadde knapt flyttet inn før Sørensen var i gang med å reparere en lekkasje i krysset mellom Midtveien og Utsiktsveien. Siden har han lagt ned hundrevis av timer i frivillig innsats i Rodeløkkens kolonihager, eller tusenvis er kanskje mer presist. - En fæl dag - Jeg vet ikke om jeg har så mye å fortelle da, advarer Sørensen når vi spør ham om et intervju. Likevel sier han ja til å ta imot besøk på selveste 80-årsdagen, 22. juli. Feiringen er allerede overstått, den tok de på Toppen sist lørdag. Etter terrorangrepet for ti år siden synes han ikke det passer seg med verken flaggheising eller annen ståhei på fødselsdagen. - Jeg har bursdag den 23. nå, sier han. Wenche har likevel satt opp et par små flagg utenfor hytta, og på bordet står det flere blomsterbuketter i anledning jubileet. For nøyaktig ti år siden satt de på Kiel-ferga, på vei tilbake til Oslo etter å ha feiret 70-årsdagen mens de var på vei nedover dagen før. Det ble en kveld der det eneste de gjorde var å følge med på nyhetene. -Det var en fæl dag, konstaterer Sørensen. |
Mens vi sitter og prater, ringer både det eldste av fire barnebarn og den eldste sønnen for å gratulere. For uansett er det ikke til å komme bort fra at Odd Sørensen kom til verden 22. juli 1941.
Han var født under krigen, og husker fortsatt hvordan moren og faren passet på å få hele søskenflokken ned i kjelleren når flyalarmen gikk, eller når det “lynet og tordnet”.
- Vi var tolv barn, og jeg var nummer fire nedenfra, sier han.
Familien på 14 bodde i en kommunal bygård i Kyrre Grepps gate på Sandaker - først på to rom og kjøkken, deretter i en fireroms i samme oppgang. Søskenflokken besto av elleve barn, samt en gutt som døde så tidlig at Sørensen ikke fikk oppleve ham.
De tre første skoleårene ble tilbrakt på Rosenhoff skole, deretter ble det Lilleborg. Han har også et nært forhold til to skoler på Grunerløkka ettersom han spilte stortromme i både Lakkegata og Sofienberg musikkorps.
Sørensen husker fortsatt at han som barn måtte betale 10 øre for å komme inn i kolonihagen da det var marked, eller “tivoli”, som de kalte det. Da var det salg av poteter, frukt og bær og andre lokalproduserte varer, samt underholdning på en scene.
"Vi var tolv barn og jeg var nummer fire nedenfra"
I tenårene begynte han på Ring danseskole bak Slottet, og det var her han traff Wenche for første gang. Han var 18. Hun var 15 og et halvt.
Nå har de vært gift i 58 år, og Wenche nesten rister på hodet når hun tenker tilbake på de mange årene og hva en liten dansetime skulle føre til.
I dag bor Odd og Wenche i 10. etasje i en blokk på Bjerke, men hvert år, når vinterkulda begynner å slippe, er de blant de første som flytter inn i hagen. Som regel leverer de inn søknad til styret om å få flytte inn allerede i midten av mars. Og her blir de værende til godt ute i oktober.
Hytte bygd av appelsinkasser
Etter 20 år i den opprinnelige hytta, som ifølge Sørensen var bygd av finér fra gamle appelsinkasser, ble det riving og nybygg. Hver eneste planke og spiker sto Odd for, ifølge kona. Men byggingen av den nye hytta tok på. Like etter at hytta sto ferdig, fikk han hjerneslag. Siden fulgte to måneder med rehabilitering på Sunnaas.
Men det er kolonihagen som har ført til at han har beholdt helsa, mener både han og Wenche.
-At han fortsatt er på beina, skyldes hagen her, at han har hatt noe å drive med, i stedet for å sitte i 10. etasje i en leilighet på Bjerke, fastslår hun.
Etter å ha passert 80, synes hun imidlertid at han kan trappe litt ned.
- Du behøver jo ikke løpe med en eneste gang du ser en gammel dame stå på hue, sier hun.
Men Sørensen ser ikke ut til å ville gi seg. Han liker å hjelpe dem som trenger det.
Det skal mye til for å unngå å se Sørensen vandre rundt på de hellebelagte veiene i kolonihagen, gjerne iført olabukse, T-skjorte og caps, med rolig gange og et våkent blikk. Hvordan står det til i redskapsskjulet? Og med trillebårene? Fungerer alt som det skal? Passer de andre på å holde det ryddig og sette tingene på plass? Han er ikke redd for å si ifra hvis noe ikke er helt som det skal.
Sørensen er også mannen som går rundt i hagen med en bjelle for å lokke fram kolonister som ønsker seg litt fersk makrell. Da har han gjerne stått opp ved totida om natta og tatt scooteren ned til Oslofjorden. Før lagde Wenche makrellkaker, men ikke nå lenger. Det betyr at det blir flere til overs for andre kolonister. Men i år har fisket vært dårlig, forteller han, uvisst av hvilken grunn.
Han var født under krigen, og husker fortsatt hvordan moren og faren passet på å få hele søskenflokken ned i kjelleren når flyalarmen gikk, eller når det “lynet og tordnet”.
- Vi var tolv barn, og jeg var nummer fire nedenfra, sier han.
Familien på 14 bodde i en kommunal bygård i Kyrre Grepps gate på Sandaker - først på to rom og kjøkken, deretter i en fireroms i samme oppgang. Søskenflokken besto av elleve barn, samt en gutt som døde så tidlig at Sørensen ikke fikk oppleve ham.
De tre første skoleårene ble tilbrakt på Rosenhoff skole, deretter ble det Lilleborg. Han har også et nært forhold til to skoler på Grunerløkka ettersom han spilte stortromme i både Lakkegata og Sofienberg musikkorps.
Sørensen husker fortsatt at han som barn måtte betale 10 øre for å komme inn i kolonihagen da det var marked, eller “tivoli”, som de kalte det. Da var det salg av poteter, frukt og bær og andre lokalproduserte varer, samt underholdning på en scene.
"Vi var tolv barn og jeg var nummer fire nedenfra"
I tenårene begynte han på Ring danseskole bak Slottet, og det var her han traff Wenche for første gang. Han var 18. Hun var 15 og et halvt.
Nå har de vært gift i 58 år, og Wenche nesten rister på hodet når hun tenker tilbake på de mange årene og hva en liten dansetime skulle føre til.
I dag bor Odd og Wenche i 10. etasje i en blokk på Bjerke, men hvert år, når vinterkulda begynner å slippe, er de blant de første som flytter inn i hagen. Som regel leverer de inn søknad til styret om å få flytte inn allerede i midten av mars. Og her blir de værende til godt ute i oktober.
Hytte bygd av appelsinkasser
Etter 20 år i den opprinnelige hytta, som ifølge Sørensen var bygd av finér fra gamle appelsinkasser, ble det riving og nybygg. Hver eneste planke og spiker sto Odd for, ifølge kona. Men byggingen av den nye hytta tok på. Like etter at hytta sto ferdig, fikk han hjerneslag. Siden fulgte to måneder med rehabilitering på Sunnaas.
Men det er kolonihagen som har ført til at han har beholdt helsa, mener både han og Wenche.
-At han fortsatt er på beina, skyldes hagen her, at han har hatt noe å drive med, i stedet for å sitte i 10. etasje i en leilighet på Bjerke, fastslår hun.
Etter å ha passert 80, synes hun imidlertid at han kan trappe litt ned.
- Du behøver jo ikke løpe med en eneste gang du ser en gammel dame stå på hue, sier hun.
Men Sørensen ser ikke ut til å ville gi seg. Han liker å hjelpe dem som trenger det.
Det skal mye til for å unngå å se Sørensen vandre rundt på de hellebelagte veiene i kolonihagen, gjerne iført olabukse, T-skjorte og caps, med rolig gange og et våkent blikk. Hvordan står det til i redskapsskjulet? Og med trillebårene? Fungerer alt som det skal? Passer de andre på å holde det ryddig og sette tingene på plass? Han er ikke redd for å si ifra hvis noe ikke er helt som det skal.
Sørensen er også mannen som går rundt i hagen med en bjelle for å lokke fram kolonister som ønsker seg litt fersk makrell. Da har han gjerne stått opp ved totida om natta og tatt scooteren ned til Oslofjorden. Før lagde Wenche makrellkaker, men ikke nå lenger. Det betyr at det blir flere til overs for andre kolonister. Men i år har fisket vært dårlig, forteller han, uvisst av hvilken grunn.
Det er ikke bare i sommerhalvåret at Sørensen vandrer rundt i hagen på jakt etter arbeidsoppgaver. Om vinteren tar han også turen innom - stort sett hver eneste dag.
- Det er en stor gård å passe på, humrer han.
Når Sørensen ser tilbake på sine 46 år som kolonist, er samholdet og fellesskapet noe av det han har satt størst pris på. Noen av dem han har blitt kjent med her, har ikke hage lenger, mens andre fortsatt er på plass, som Egil og Elna Persen. De er i likhet med Sørensen æresmedlemmer av hagen på grunn av sin store frivillige innsats.
I mange år var Sørensen også en av drivkreftene bak Skytterlaget, men for få år siden ble det oppløst på grunn av dårlig rekruttering.
Både Sørensen og kona kan savne samholdet slik det var før.
- Samholdet er litt annerledes i dag. Før kunne en gå rundt og prate med alle i hyttene. Klientellet har blitt litt annerledes. Det virker mer lukket, mener Wenche.
Sørensen tar det ikke som noen selvfølge at kolonihagene vil bestå i framtiden, og han advarer beboerne mot å bygge for stort og flott, noe han mener kan undergrave ideen som lå bak etableringen av Oslos kolonihager.
- Før i tida hadde kommunen hagen for arbeidsfolk som bodde trangt. I dag har kolonistene hytte på fjellet og ved sjøen. Hvor ble det av den regelen? spør Sørensen.
Han ber nye kolonister kjempe for kolonihagenes framtid og samtidig bevare det gamle preget som gjør at kolonihagen står på gul liste og regnes som bevaringsverdig.
- Gå gjerne i tog! Vi vet ikke hva som kommer når det skal skrives ny kontrakt med Oslo kommune, om de for eksempel vil forlange mer i leie, sier Sørensen, som selv gikk i demontrasjonstog da byrådet ønsket å legge ned kolonihagene for 25 år siden.
- Det er en stor gård å passe på, humrer han.
Når Sørensen ser tilbake på sine 46 år som kolonist, er samholdet og fellesskapet noe av det han har satt størst pris på. Noen av dem han har blitt kjent med her, har ikke hage lenger, mens andre fortsatt er på plass, som Egil og Elna Persen. De er i likhet med Sørensen æresmedlemmer av hagen på grunn av sin store frivillige innsats.
I mange år var Sørensen også en av drivkreftene bak Skytterlaget, men for få år siden ble det oppløst på grunn av dårlig rekruttering.
Både Sørensen og kona kan savne samholdet slik det var før.
- Samholdet er litt annerledes i dag. Før kunne en gå rundt og prate med alle i hyttene. Klientellet har blitt litt annerledes. Det virker mer lukket, mener Wenche.
Sørensen tar det ikke som noen selvfølge at kolonihagene vil bestå i framtiden, og han advarer beboerne mot å bygge for stort og flott, noe han mener kan undergrave ideen som lå bak etableringen av Oslos kolonihager.
- Før i tida hadde kommunen hagen for arbeidsfolk som bodde trangt. I dag har kolonistene hytte på fjellet og ved sjøen. Hvor ble det av den regelen? spør Sørensen.
Han ber nye kolonister kjempe for kolonihagenes framtid og samtidig bevare det gamle preget som gjør at kolonihagen står på gul liste og regnes som bevaringsverdig.
- Gå gjerne i tog! Vi vet ikke hva som kommer når det skal skrives ny kontrakt med Oslo kommune, om de for eksempel vil forlange mer i leie, sier Sørensen, som selv gikk i demontrasjonstog da byrådet ønsket å legge ned kolonihagene for 25 år siden.
|
- Mer barnevennlig i dag
At Sørensen har sine meningers mot, er det liten tvil om. Men på spørsmål om det er noe han irriterer seg over i hagen, bryter Wenche inn og ber meg ta fram flere store ark før hun raskt konstaterer at det er best at dette blir værende bak husets fire vegger. - Vi kommenterer ikke den, tror jeg, konkluderer Sørensen og legger til: - Jeg har mine meninger om mangt. Wenche tror det ofte handler om at han gjerne skulle sett at andre bidro på samme måte som han selv. Og selv om det alltid er noe å irritere seg over, så er det også noe som er blitt bedre. Ikke minst hvordan barna blir behandlet i hagen. - Det var ikke så ungevennlig før i tida. Da fikk ungene beskjed om å gå bort i Torshovdalen når de lekte på Toppen. Gudskjelov at det er forandra, sier Sørensen. Han husker at både sønnene og unger i de andre hyttene slo opp telt i hagen som de sov i om natten - helt til de fikk beskjed om at hagen ikke var noen campingplass. Noe annet var når de voksne trengte et telt å sove i. Da var det plutselig greit, ifølge Sørensen. |
|
Bedre var det ikke under 75-års-jubileet.
- Det var ikke en eneste pølse eller et wienerbrød eller en brus. Ungene måtte sitte på trappa mens eliten satt inne og kosa seg. Det koster så lite å lukke opp døra og si at her har dere et kakestykke. Det synes jeg var smålig, sier Sørensen, som selv har fire barnebarn og fire oldebarn.
Når Sørensen blir bedt om å gi et hagetips til nye kolonister, så svarer han enkelt: Pass godt på hagene deres. Hold dem i orden.
Selv har han ikke tenkt til å legge inn årene ennå. Å være 79 eller 80 år er det ingen forskjell på, men han erkjenner at noen dager er bedre enn andre.
- Hva håper du for kolonihagen om ti år?
- At han blir bevart og får stå.
- Det var helt riktig svart, repliserer fru Sørensen.
- Det var ikke en eneste pølse eller et wienerbrød eller en brus. Ungene måtte sitte på trappa mens eliten satt inne og kosa seg. Det koster så lite å lukke opp døra og si at her har dere et kakestykke. Det synes jeg var smålig, sier Sørensen, som selv har fire barnebarn og fire oldebarn.
Når Sørensen blir bedt om å gi et hagetips til nye kolonister, så svarer han enkelt: Pass godt på hagene deres. Hold dem i orden.
Selv har han ikke tenkt til å legge inn årene ennå. Å være 79 eller 80 år er det ingen forskjell på, men han erkjenner at noen dager er bedre enn andre.
- Hva håper du for kolonihagen om ti år?
- At han blir bevart og får stå.
- Det var helt riktig svart, repliserer fru Sørensen.
Velkommen til nye kolonister
Fra i dag har vi nye kolonister i Korsveien 31, Korsveien 8 og Fjøsveien 2.
Ta vel imot dem og husk hvor godt det er med et støttende ord når man er fersk
Hilsen styret
Ta vel imot dem og husk hvor godt det er med et støttende ord når man er fersk
Hilsen styret
Infoskriv våren 2021 fra styret
På grunn av smittevern kunne vi dessverre ikke avholde vårmøtet som planlagt i år heller. Vedlagte infoskriv er en erstatning for dette.
| vårskriv_rkh_sesong_2021.pdf |
Smitteverntiltak i Rodeløkkens Kolonihage
|
Oppdatert 22.03.21.
1. Personer, som er smittet av koronaviruset skal, i henhold til covid-19 forskriften og reglene til Oslo kommune, være i isolasjon og skal ikke oppholde seg i kolonihagen. 2. De, som er i karantene, kan oppholde seg i hagen så lenge man er symptomfri og etterlever det som er gitt av føringer fra myndighetene når man er i karantene. De skal ikke bruke fellestoalettene. 3. Det gjennomføres hygienetiltak på fellestoaletter. a. Vaskefrekvensen for toaletter, servanter og berøringspunkter (dørhåndtak m.v.) skal være ca to-tre ganger pr uke. b. Det settes ut vaskemidler som alle oppfordres til å benytte på toalettseter, kraner og håndtak. Bruk papir til å tørke hendene og lukke kraner. c. Skal man bruke toalett, dusj og vaskerom, må man vente ute på tur slik at køer ikke oppstår og for å holde avstand. 4. Når det gjelder besøk på parsellene, gjelder reglene fra Oslo kommune for private sammenkomster i hjem og hage. Følg med på www.oslo.kommune.no. 5. Når det gjelder arrangement eller deltakelse i på offentlig sted, gjelder reglene fra Oslo kommune. Fellesområdet rundt Toppen regnes som offentlig sted. Følg med på www.oslo.kommune.no 6. Arrangementer, pliktarbeid, dugnader og annet fellesarbeid organiseres slik at man kan ivareta de alminnelige regler om antall mennesker samlet og avstand. 7. Det er ikke grunnlag for å stenge fellesområdene utendørs i kolonihagene for besøkende. Vi skal fremdeles holde åpent for publikum slik leiekontrakten vår forutsetter. Hilsen Styret |
Foreløpig akitivitetsplan for 2021 finnes under fanen Aktivitets-kalender |
Sesong 2021 står for døren
Med respekt for sentrale smitteregler og hensynsfull atferd her i kolonihagen, fikk vi en super sesong i fjor, til tross for pandemien.
Styret håper at alle har kommet seg gjennom vinteren på best mulig måte og er klare for en ny fin sesong.
Vi håper at alle bidrar til at vi også kan få til det samme i år. Alle smitteregler, som formidles fra Oslo kommune, FHI eller andre sentrale myndigheter, gjelder også inne i kolonihagen vår, men det er mulig vi kommer til å ha noen lokale smitteregel-tilpasninger. Dette kommer vi tilbake til før sesongstart.
Mange av dere er sikkert spent på hvor prosjekt "gråvann" står. Her er litt informasjon:
Det ble kalt inn til anbudskonkurranse, og to firmaer kom på visning. Av disse har et firma kommet med to tilbud. Det ene med kun graving og naturlig fall frem til kommunal kloakktilkobling, og det andre med vakumløsning. Firmaet som kom med tilbudene er et solid firma med mye erfaring og prisene virker rimelig sett opp mot det som ble beregnet som sannsynlig da vi fikk den første oversikten fra Sweco.
Men, før vi kan gå videre, er det både gråvannsgruppa og styrets oppfatning, at vi bør ha noen flere anbud inn for å kunne sammenligne prisene. For det andre er det også vår oppfatning at vi bør kunne gjennomføre et ekstraordinært årsmøte på Toppen, og ikke et digitalt møte når saken skal behandles.
Disse to faktorene gjør at vi ikke kan si noe sikkert om fremdriften pr. nå. Vi håper at vi får inn et par tilbud til og at vi kan ha ekstraordinært årsmøte så snart smittereglene oppheves tilstrekkelig.
Vi håper vi ses til vårmøtet snarlig etter sesongoppstart, og at smittesituasjonen tillater det.
Med varm hilsen fra styret 2020/2021
10. mars 2021
Årets buketter for fantastisk innsats
|
For ekstra innsats for felleskapet langt utover det man kan forvente, går årets buketter til Odd Sørensen, Leikny Dimmen og Oddfrid Bjørndal.
Vi takker!! Mvh styret 
Kari-Anne ble overrumplet - til Toppen for å låse inn kassereren...
I april fylte Kari-Anne Ingesin 50 år. På grunn av koronapandemien ble dagen nærmest forbigått i stillhet. Sannsynligvis syntes hun det var helt i orden, hun er ikke alt for glad i oppmerksomhet rundt sin egen person. Men så lett skulle hun ikke slippe unna. Det går jo ikke an når vår styreleder, som har lagt ned flere års arbeid til beste for Rodeløkkens kolonihager, runder et halvt århundre.
Heldigvis har vi en eminent kunstner i vår midte, som tidligere har laget flere bilder av noen av hagens beboere i egne hager. Eldbjørg Ribe satte i gang, samtidig som vi startet innsamlingsaksjon for å finansiere arbeidet. Egen konto ble opprettet, og vipps ble brukt flittig. Noen ble oppringt, noen snakket vi direkte med, og noen ble kontaktet på sosiale medier. Siden det nå hadde rukket å bli sommer gikk dette arbeidet litt for treigt, så til slutt ble det for sikkerhets skyld lagt lapp i alle postkassene i hagen. Det kom inn tilstrekkelig med penger til at vi kunne doble den latterlig lave prisen Eldbjørg hadde satt på arbeidet, og i tillegg kjøpe inn noen flasker med bobler til en uhøytidelig sammenkomst i forbindelse med overrekking av kunstverket Dagen vi hadde valgt, viste seg å bli en usedvanlig vakker sensommerdag. Inge klarte å lure Kari-Anne til å tro at hun skulle opp på Toppen for å låse inn kassereren som hadde glemt nøklene sine. Mange av dem som hadde bidratt, hadde i mellomtiden samlet seg på Toppen for å være med på overrekkelsen. Så da Kari-Anne kom, opp ble hun tatt fullstendig på sengen. Det ble alt i alt en svært hyggelig sammenkomst, og nok bobler til at vi holdt det gående en god stund i sensommersola. 
Informasjon om gråvannsakenKjære kolonister
Her kommer et informasjonsskriv til dere om gråvannsaken og hvor vi står nå. Rodeløkkens, som alle andre kolonihager, har siden starten utviklet seg mye. Dette gjelder bruken av parsellene, hva vi dyrker der, hyttene og størrelsen, og hvem som er gjennomsnittskolonisten. Mens vår utvikling innad som kolonihage kanskje følger sin egen rytme må vi forholde oss til og være i samhandling med byen rundt oss. Vi må gjøre det vi kan for å ta vare på, og være tilgjengelig for, lokalmiljøet rundt hagen, og vi må forholde oss til, og bidra til å muliggjøre videreføring av leieavtalen vi har med Oslo Kommune. Denne sier klart og tydelig av vi har rett til forlengelse. Det eneste som ikke er sikkert er hva slags leiepriser Oslo Kommune vil kreve av oss, de kan også komme med andre betingelser. Som et uttrykk for kolonihagenes ønske om å bidra til en bærekraftig utvikling fremover, gjorde Oslo krets av Norges kolonihageforbund et vedtak på sitt årsmøte i 2019 som er med å sikrer dette. Vi tror også at det vedtaket er med å gi oss sterke argumenter inn i reforhandlingen av leieavtalen med Oslo kommune som starter i 2023. Vedtaket lyder at alle Oslos kolonihager innen utgangen av 2021 skal ha igangsatt eller ferdigstilt godkjent håndtering av gråvann. Konsekvensen av dette vedtaket blir at de enkelte kolonihagestyrene vil måtte plombere utslagsvasker/dusjer/ eller lignende om ikke et slikt vedtak blir gjort i de hagene som mangler godkjente løsninger. Vi i Rodeløkkens kolonihager har ikke godkjente løsninger for utslag av gråvann, derfor er vi nå kommet langt i utredningen av et prosjekt der gråvann, kloakk, strøm og mest sannsynlig fiber, kommer i ordnede former. Mange lurer på hvor langt vi er kommet og når vi kan regne med vedtak og oppstart i denne saken. Pr. nå kan vi ikke datofeste noe, men intensjonen er oppstart så tidlig det er mulig, og vi håper senest høst 2021. Det er vanskelig å si noe mer nøyaktig, da vi ikke vet i hvilken grad mulige tilbydere ønsker dette prosjektet, ei heller hvordan deres tidsplan det kommende året ser ut fra før. Vi må også ha et vedtak gjort på et ekstraordinært årsmøte, hvor vi som kolonihage vedtar at vi ønsker å gå igang med prosjektet. Vi har knyttet til oss Kolbjørn Njøten, styreleder og kolonist på Solvang 4, som gjennomførte tilsvarende prosjekt nylig. Han har allerede rådgitt oss og vil hjelpe oss med sin erfaring og kompetanse fremover. Som dere ser av Utredningskomitèens orientering punkt 3, er neste skritt utsendelse av anbudspapirer og anbudsrunde. Anbudspapirene sendes ut til et knippe entreprenørfirmaer, det ene av disse var det firmaet som gjorde jobben for Solvang 4 for noen få år tilbake. Når anbudsrunden er gjennomført vil tilbudene bli gått grundig gjennom av Sweco, vår egen utredningskomitè, Kolbjørn Njøten og styret. Etter dette vil det bli kalt inn til ekstraordinært årsmøte der første del av møtet vil være en grundig presentasjon av prosjektet og kostnadene knyttet til det, deretter behandling av forslag til vedtak for fremtidig miljøvennlig håndtering gråvann/kloakk/strøm/fiber. Vi i kolonihagen vår er en sammensatt gruppe. Noen ønsker ikke dette prosjektet og vil at alt skal være som før. Noen er bekymret for økonomien og hva det vil innebære for den enkelte. Mens andre kan ikke vente og ønsker oppstart snarest mulig. Vi har ikke mulighet til å ikke gjøre noe, vi må finne en vei fremover sammen der vi ender opp med en mer miljøvennlig behandling av gråvann og gode løsninger for infrastrukturen på strøm, evt. fiber. De mulige gevinstene for livet i hagen vår er større enn utfordringene, slik vi ser det, men det er klart at dette vil være både utfordrende for felleskapet og den enkelte. Med ønske om fine høstdager Styret i Rodeløkkens kolonihager
Hagepris på plass på ToppenNå er gaven vi fikk i forbindelse med Oslo Kommunes hagepris 2019 på plass. To flotte Magnoliaer rammer nå inn Toppen! Er vi heldige kommer det blomster allerede til våren, hvis ikke kan vi glede oss til vår 2022. Se også artikkel om tildelingen og begrunnelsen lenger ned på siden.
Nye smittevernregler i kolonihagen - tak på fem gjester1. De som er syke eller bekreftet syke skal i henhold til reglene være i isolasjon hjemme, og skal ikke
oppholde seg i kolonihagen. 2. De som er i karantene kan oppholde seg i hagen så lenge de er symptomfrie og etterlever det som er gitt av føringer fra myndighetene når man er i karantene. Men de kan ikke benytte fellestoalettene. 3. De som er i risiko-/sårbare grupper må selv, eventuelt i samråd med sin lege, vurdere om det er trygt for dem å oppholde seg i kolonihagene med de tiltakene som er iverksatt i den enkelte hage. 4. Det må sikres tilstrekkelige hygienetiltak på fellestoaletter. a. Vaskefrekvensen for toaletter, servanter og berøringspunkter (dørhåndtak m.v.) skal være ca to-tre ganger pr uke. b. Det settes ut vaskemidler som alle oppfordres til å benytte på toalettseter og kraner. Bruk toalettpapir til å tørke fingrene og lukke kraner. c. Skal man på toalett eller dusj, og vaskerom må man vente ute på tur slik at køer ikke oppstå eller for å holde avstand. 5. Har man besøk i egen hage skal det innskrenkes til maksimal 5 personer. Dette for å være sikker at vi kan holde nok avstand – minimum 2 meter inne og 1 meter ute. 6. Hyttene kan ikke brukes eller lånes ut til bruk som karantene eller isolasjon fordi det vil øke risiko for smitte i hagen. 7. Det er ikke grunnlag for å stenge fellesområdene i kolonihagene for besøkende. Vi skal med andre ord fremdeles være åpen for publikum slik leiekontrakten vår forutsetter. 8. Arrangementer, pliktarbeid, dugnader og annet fellesarbeid må organiseres slik at man kan ivareta de alminnelige regler om antall mennesker samlet og avstand. 9. Det settes opp oppslag og gis god informasjon til alle kolonister. Det viktigste av alt er god håndhygiene med bruk av vann og såpe og hold god avstand. Disse plantene vil du ikke ha i hagen din - trykk på lenken!Kolonihagen inspirerte britisk gatekunstner
Den internasjonale gatekunstneren XENZ har skapt en hyllest til Rodeløkkens kolonihager på en vegg med utsikt over hagen. Fredag 14. august ble resultatet feiret på Toppen, med blant annet premiere på kortfilmen 'The Secret Garden' av Street Art Oslo.
Den grå murveggen øverst i Østerveien er nå forvandlet til en blå-blå himmel med hvite godværsskyer, frodige planter og fugler som skuer utover sitt rike - kolonihagen. Det er Graeme Brusby (Xenz) som har dekorert den tidligere så triste betongveggen på oppdrag fra sameiet i Rosenhoffgata 14.. Dagen før maleriet skulle opp på veggen, fikk Brusby og James Finucane fra Oslo Street Art en omvisning i kolonihagen sammen med styreleder Kari-Anne Ingesin Stenberg - Graeme var det åpenbare valget til å male veggen ved Rosenhoffgata, men likheten mellom hans siste malerier og kolonihagens omgivelser er virkelig ganske merkverdig. Det er en av mange grunner til at jeg er så glad for å ha fått ham til Oslo for dette prosjektet, sier Finucane, som ble kjent med Brusby i London for elleve år siden, men som nå har slått seg ned i Oslo. Graeme Brusby (født 1974) er utdannet ved Edinburgh College of Art og har jobbet som kunstner i over 20 år. Han startet med graffiti allerede som 14-åring, med malerier på vegger i rivningsklare lagre i Hull i England. Etterhvert har han utviklet en helt særegen og eksperimentell stil, der han bruker sprayboksene til å male bruddstykker fra egen hukommelse av motiver som er i en kontinuerlig forvandling, ifølge hans egen hjemmeside. Han har vært bosatt i Bristol der han jobbet med det anerkjente gatekunstlaget TCF, samt kunstnere som Banksy og Inkie. Han har også deltatt på utstillinger i Storbritannia, Miami, New York, Basel, Ibiza, New Delhi og Sydney. Det siste halvannet året har han vært bosatt i Roma. Under besøket i Oslo hadde han ialt fire oppdrag. I tillegg til to prosjekter i Rosenhoffgata malte han kontorvegger for Skanska og brusøyler i Sandvika.
På turen rundt i kolonihagen torsdag 23. juli tok Graeme Brusby (Xenz) bilder som han dagen etter kunne bruke når han skulle male inn deler av kolonihagen i veggmaleriet. Han møtte også kolonist og illustratør Eldbjørg Ribe, som bor i hagens eldste og svært godt bevarte hytte. Med på omvisningen var også James Finucane, kurator i Oslo Street Art, som hentet Brusby for å gjøre ialt fire prosjekter i Norge. Styreleder Kari-Anne Ingesin Stenberg ledet omvisningen. Foto: Ann Fredriksen
------------------------------------------------------------------------------------------------------------
The Source og Julius Winger spilte på Toppen
Jazz og viser sto på programmet på Musikkforums arrangement på Toppen søndag 23. august. Det ble musikk av ypperste kvalitet i stort sett fint vær og solskinn, inntil himmelen åpnet seg og regnet skylte ned.
Forrige konsert fant sted i silende regnvær, men blues-, rock-, popbandet Akkerhaugen Ride fra Telemark sto løpet ut. Det svingte såpass kraftig at kolonihagen til og med fikk besøk at et par politkonstabler som rykket ut etter en naboklage. De fikk en vennlig, men noe overrasket mottakelse. Håpet er at Oslo politkorps tar turen for å høre på konserten neste gang.
Årets siste Musikkforum arrangeres søndag 20. september. Kom, kom! Søndagskafé med nytt klokkeslett!
Vi fortsetter med kafeene, men prøver oss på nytt
klokkeslett for å se om det faller i smak. Velkommen til kafé på Toppen søndag kl. 13-15! Unntatt 19.07 og 23.08, da er åpningstiden 12-14. Dette pga Musikkforum har sine arrangement disse to søndagene. Hilsen Toppen-komiteen Lærerik kompostvandring
Noen av hagens mest erfarne og iherdige kompost-eksperter åpnet hagene sine da Kompostgruppa arrangerte hagens første kompostvandring onsdag 17. juni. Stor takk til Astrid & Audun, Leikny, Roald og Hilde! Noe av det viktigste vi lærte, var at alle finner sitt eget system, og at kompostering kan dreie seg om alt fra å grave et stort hull til hageavfallet under en pallekarm til å bruke lag på lag med avispapir, kvist og trestokker, rabarbrablader og annet avklipp samt jord fra forrige års sesong for å lage næringsrike nye bed. Flere opererer både med varmkompost og kaldkompost, i tillegg til at hageavfall får ligge i en krok i hagen før det går videre til en av dunkene. Bokashi-metoden kan dessuten brukes i kombinasjon med kompostdunker, noe som får skikkelig fart på prosessen.
Det hele startet med at Horst demonstrerte kvistkutteren, som vi satser på at mange vil benytte seg av framover, slik at kvisten fra hagene våre kan bli til ny jord istedenfor å havne på Oslos miljø- og avfallsstasjoner.
Debut for reparert kvistkvern
To dager før hageavfallsinnleveringen i juni tok Kompostgruppa imot kvist til hagens nå reparerte kvistkutter. Det ble en fin haug med oppkuttet hageavfall, som enhver kolonist kan bruke som strø og jordforbedring i egen hage, evt som karbonholdig materiale i kompostbingen.
To av pliktarbeidslederne, Bjarne og Marianne, var til stede og kan nå betjene maskinen. Vi håper å kunne tilby kvistkutting før hageavfallsinnleveringene utover høsten, og kanskje i forbindelse med pliktarbeid. Og vi håper at langt flere vil benytte seg av muligheten! Alle må være til stede når egen kvist kuttes. Dette for å sikre at vi ikke blir stående igjen med sekker med hageavfall som ikke går i maskinen. Deretter har du valget mellom å overlate resultatet til fellesskapet, eller ta det med tilbake til egen hage. Der kan du enten bruke den som jordforbedring, i egen kompostbinge eller som fint dekke mellom planter og trær.
Hageavfallshenting 2020 Hageavfallshenting denne sesongen blir på følgende datoer:
Mandag 22.juni klokka 16. til 17.30. Mandag 10.august klokka 16. til 17.30. Mandag 7.september klokka 16. til 17.30. Mandag 5.oktober klokka 16. til 17.30. . Vårskriv fra styret
PliktarbeidskalenderHer kan du se når det skal være pliktarbeid. Hold av to økter på våren og to økter på høsten!
Vårmøtet mandag 27. april er avlyst -
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Jubel og fanfare! Rodeløkkens kolonihager er blant vinnere av Oslo kommunes pris for hager og grøntanlegg i 2019. Prisen ble tatt imot av styreleder Kari-Anne Stenberg den 1. oktober. Slik begrunner juryen tildelingen:
"En grønn oase åpenbarer seg i Oslo sentrum på Rodeløkka. Inderlig hageglede viser seg gjennom disse bugnende hageparsellene. For humler, bier og sommerfugler er det et eldorado. Det blomstrer livlig sommeren igjennom. På parsellene kan man se godt uttenkte løsninger som på ulike måter skaper dybde i parsellene og mange lune, idylliske sitteplasser. Det er åpent for alle, og en spasertur gjennom området gir stor glede og inspirasjon". Kolonihagen var i godt selskap. Blant de andre likestilte prisvinnerne var Nydalen badeplass, Memphis café og restaurant i Thorvald Meyers gate, Iladalen kirke og Tokerudåsen boligsameie. Enkelte kommentarer klager over at alle prisene i år gikk til hager og grøntområder øst for Akerselva, men i kolonihagen bor det ihvertfall folk fra både øst- og vestkanten, så der bygger vi på en måte bru! |
Styreleder Kari-Anne Stenberg sammen med ordfører Marianne Borgen (t.h.) og juryleder Thomas Bartholdsen.
|
Nye kandidater til styret og andre verv etterlyses
Valgkomiteen i kolonihagen har startet arbeidet med å finne kandidater til styret og komiteene i hagen. For å få styre og stell i kolonihagen til å gå rundt, er vi avhengige av at kolonistene tar sin tørn. Kan du være interessert i et verv, har forslag til kandidater eller har innspill dere vil valgkomiteen skal ta hensyn til, ta kontakt med oss. I valgkomiteen i år sitter Astrid Sægrov i Østerveien 7, telefon 907 56 775, Anne Kathrine Ellila i Vesterveien 12, telefon 913 96 122, og Erik Mæhlum i Østerveien 15, telefon 916 56 372.
Tomatdyrkeren med russiske favoritter
Gunn Marit Hals Apeland kunne snakket i timevis om tomater. Mandag 20.juni delte hun sin kunnskap under et møte på Toppen i regi av Hagelaget Samhold. Ikke bare kom det gode tips om hva som skal til for at vi skal kunne høste tomater til langt utover høsten, Hals Apeland røpet også at noen av hennes fremste favoritter kommer fra Russland og andre østeuropeiske land. Det er her man gjerne finner frø som egner seg spesielt godt i et barskere klima.
Hals Apeland, som har forsøkt ut mengder med frø - og som også har lært ved å feile - kunne fortelle om forskjellen mellom snortomater, busktomater, dvergtomater og ampeltomater. Mens snortomater vokser i høyden og skal bindes opp, slutter busktomater å vokse etter fire-fem bladpar. På busktomater er det viktig å ikke fjerne "tjuvene" (skudd som vokser i hjørnet mellom to grener), slik man gjør på snortomater. Snortomater kan på sin side plantes dypt. Fjern gjerne de nederste bladparene og sett stammen under jord når den plantes om, så får planten flere og sterkere røtter. Et annet tips er å la tomatplanter på friland få noen stein rundt seg som holder på varmen, svarte potter er bedre enn lyse, og tomater trenger MYE plass. Pottene bør romme 20-25 liter. Murerbøtter er fine, husk bare å borre noen hull på siden om lag 5 centimeter fra bunnen.
Skulle tomatene drøye med å modne, kan prosessen fremskyndes ved å fjerne små blomsterklaser slik at planten har nok kraft til at ihvertfall noen av tomatene blir søte og modne.
Med seg fra Jessheim hadde Hals Apeland også med et spennende utvalg av sine hjemmedyrkede planter slik at kolonister og andre kunne sikre seg noen av hennes egne favoritter. Blant anbefalingene hennes er gule "Oslo-tomater" og den russiske sjokolade-tomaten.
Og så var det frøene da, som jo kan bli til nye tomater neste år. De må merkes, insisterte Hals Apeland, klok av skade. Samtidig advarte hun sterkt mot å skjære kjøpetomater i skiver og plante dem. Da er faren stor for å bringe med seg skumle virussykdommer. Selv lar hun frøene gjennomgå en omstendelig fermenteringsprossess. Men det er også mulig å vaske frø godt i vann for å bli kvitt geleen, for så å tørke dem på husholdningspapir og matpapir. Deretter pakkes de inn i matpapir og legges tørt i romtemperatur fram til januar-februar... det lønner seg å være tidlig ute med å så nye planter hvis du vil at de skal nå sitt potensial i løpet av den norske sommeren.
På tampen røpet også foredragsholderen et estisk nettsted der hun selv har fått tak i massevis av gode frø til en billig penge. Sjekk ut: https://seemnemaailm.ee/en/
Hals Apeland, som har forsøkt ut mengder med frø - og som også har lært ved å feile - kunne fortelle om forskjellen mellom snortomater, busktomater, dvergtomater og ampeltomater. Mens snortomater vokser i høyden og skal bindes opp, slutter busktomater å vokse etter fire-fem bladpar. På busktomater er det viktig å ikke fjerne "tjuvene" (skudd som vokser i hjørnet mellom to grener), slik man gjør på snortomater. Snortomater kan på sin side plantes dypt. Fjern gjerne de nederste bladparene og sett stammen under jord når den plantes om, så får planten flere og sterkere røtter. Et annet tips er å la tomatplanter på friland få noen stein rundt seg som holder på varmen, svarte potter er bedre enn lyse, og tomater trenger MYE plass. Pottene bør romme 20-25 liter. Murerbøtter er fine, husk bare å borre noen hull på siden om lag 5 centimeter fra bunnen.
Skulle tomatene drøye med å modne, kan prosessen fremskyndes ved å fjerne små blomsterklaser slik at planten har nok kraft til at ihvertfall noen av tomatene blir søte og modne.
Med seg fra Jessheim hadde Hals Apeland også med et spennende utvalg av sine hjemmedyrkede planter slik at kolonister og andre kunne sikre seg noen av hennes egne favoritter. Blant anbefalingene hennes er gule "Oslo-tomater" og den russiske sjokolade-tomaten.
Og så var det frøene da, som jo kan bli til nye tomater neste år. De må merkes, insisterte Hals Apeland, klok av skade. Samtidig advarte hun sterkt mot å skjære kjøpetomater i skiver og plante dem. Da er faren stor for å bringe med seg skumle virussykdommer. Selv lar hun frøene gjennomgå en omstendelig fermenteringsprossess. Men det er også mulig å vaske frø godt i vann for å bli kvitt geleen, for så å tørke dem på husholdningspapir og matpapir. Deretter pakkes de inn i matpapir og legges tørt i romtemperatur fram til januar-februar... det lønner seg å være tidlig ute med å så nye planter hvis du vil at de skal nå sitt potensial i løpet av den norske sommeren.
På tampen røpet også foredragsholderen et estisk nettsted der hun selv har fått tak i massevis av gode frø til en billig penge. Sjekk ut: https://seemnemaailm.ee/en/
Liker du å sy? Liker du å strikke? Liker du å hekle?
Liker du å lage noe med egne hender?
ELLER har du lyst og trenger å bli inspirert for å komme i gang?
Så hyggelig om vi i hagen med håndverksinteresser kan samle oss!
Vil du vurdere om dette er noe for deg, send melding til Kari-Anne 92455472, så avtaler vi tid for å møtes. Målet er å starte opp nå ved sesongslutt og møtes her i hagen gjennom vinteren.
ELLER har du lyst og trenger å bli inspirert for å komme i gang?
Så hyggelig om vi i hagen med håndverksinteresser kan samle oss!
Vil du vurdere om dette er noe for deg, send melding til Kari-Anne 92455472, så avtaler vi tid for å møtes. Målet er å starte opp nå ved sesongslutt og møtes her i hagen gjennom vinteren.
En hilsen fra styreleder
Takk for all deltagelse og engasjement på årsmøtet høsten 2018! Vi var 92 stemmer tilstede på møtets start. Det er fint at dere benytter fullmakt når dere ikke har mulighet til å møte selv. 10 hadde benyttet denne muligheten, dermed var stemmen deres med.
Over 5 timer brukte vi! Det kan hende det er rekord, men om man leser i jubileumsboka vår er det tydelig at engasjementet har vært stort før også.
Gråvannsaken er stor, kanskje den største saken vi har hatt siden hagen avstod ganske mange parseller for at Sameiet Ringgaten kunne bygges langs Christian Michelsensgate 19-53. Den gangen innebar det riktignok ikke kostnader for hagen og den enkelte kolonist, det gjør det nå.
Dere skal vite at også vi i styret på et personlig plan er bekymret for pengene vi må ut når/om hagen går videre med prosjektet. Som styre tar vi overhodet ikke lett på de store konsekvensene et sånt prosjekt kan få. Det siste vi ønsker er at prosjektet blir gjennomført på en slik måte at det ikke tas hensyn til den enkelte. Målet er å finne ordninger der felleskapet kan ta høyde for at enkelte kolonister kan ha pressa økonomi.
Engasjement og at enkelte tar rollen som vaktbikkjer er positivt og viktig når vi i felleskap ser på et så stort prosjekt. Vi som samfunn tåler at vi er uenige på sak, og vi kan anerkjenne hverandres bekymringer og tanker. Derfor var det ingen som «tapte» i går, det eneste, uforpliktende steget videre var en enighet om ikke å stoppe prosessarbeidet rundt gråvann, samt å gå igang med en felles spareordning. Vi tror at dette samlet sett er en god måte å ligge i forkant på, og presiserer at styret kan ikke binde hagen til noe som helst vi ikke vedtar sammen på et årsmøte i fremtiden.
Det er mange i hagen som ser frem til en forbedring på området gråvann/sommerkloakk.
Både vil det gjøre livet i kolonihagen litt mer praktisk i sesongens hverdager og ivareta miljøet på en måte som samsvarer med vår tid og plasseringen midt i byen.
Ved veis ende tror vi at vi vil oppleve en mye større bruk av hyttene og av hagen gjennom hele sesongen, og det er jo noe vi alle kan forenes om som et fremtidshåp.
Med takk for en fin sesong, og med ønske om en god vinter.
Kari-Anne Stenberg
Over 5 timer brukte vi! Det kan hende det er rekord, men om man leser i jubileumsboka vår er det tydelig at engasjementet har vært stort før også.
Gråvannsaken er stor, kanskje den største saken vi har hatt siden hagen avstod ganske mange parseller for at Sameiet Ringgaten kunne bygges langs Christian Michelsensgate 19-53. Den gangen innebar det riktignok ikke kostnader for hagen og den enkelte kolonist, det gjør det nå.
Dere skal vite at også vi i styret på et personlig plan er bekymret for pengene vi må ut når/om hagen går videre med prosjektet. Som styre tar vi overhodet ikke lett på de store konsekvensene et sånt prosjekt kan få. Det siste vi ønsker er at prosjektet blir gjennomført på en slik måte at det ikke tas hensyn til den enkelte. Målet er å finne ordninger der felleskapet kan ta høyde for at enkelte kolonister kan ha pressa økonomi.
Engasjement og at enkelte tar rollen som vaktbikkjer er positivt og viktig når vi i felleskap ser på et så stort prosjekt. Vi som samfunn tåler at vi er uenige på sak, og vi kan anerkjenne hverandres bekymringer og tanker. Derfor var det ingen som «tapte» i går, det eneste, uforpliktende steget videre var en enighet om ikke å stoppe prosessarbeidet rundt gråvann, samt å gå igang med en felles spareordning. Vi tror at dette samlet sett er en god måte å ligge i forkant på, og presiserer at styret kan ikke binde hagen til noe som helst vi ikke vedtar sammen på et årsmøte i fremtiden.
Det er mange i hagen som ser frem til en forbedring på området gråvann/sommerkloakk.
Både vil det gjøre livet i kolonihagen litt mer praktisk i sesongens hverdager og ivareta miljøet på en måte som samsvarer med vår tid og plasseringen midt i byen.
Ved veis ende tror vi at vi vil oppleve en mye større bruk av hyttene og av hagen gjennom hele sesongen, og det er jo noe vi alle kan forenes om som et fremtidshåp.
Med takk for en fin sesong, og med ønske om en god vinter.
Kari-Anne Stenberg
Informasjonsmøte 27. september 2018 - spørsmål og svar
ALLE SPØRSMÅL OG SVAR
Den 27. september ble det avholdt et dialogmøte på Toppen rundt den pågående utredningen om gråvann/sommerkloakk m.v. Både under møtet og i forkant kom det en rekke gode spørsmål, og alle disse er nå samlet i dokumentet nedenfor, med de svarene som utredningskomiteen og styret har kommet frem til. Dokumentet vil også bli sendt på mail, og lagt i postkassene til de som ikke er på mailinglisten.
Den 27. september ble det avholdt et dialogmøte på Toppen rundt den pågående utredningen om gråvann/sommerkloakk m.v. Både under møtet og i forkant kom det en rekke gode spørsmål, og alle disse er nå samlet i dokumentet nedenfor, med de svarene som utredningskomiteen og styret har kommet frem til. Dokumentet vil også bli sendt på mail, og lagt i postkassene til de som ikke er på mailinglisten.
| spørsmål_og_svar_infomøte_september_2018.pdf |
Alt i orden i Skuret - Inge tok tak
Tekst: Ann Fredriksen Foto: Ann Fredriksen/Inge Haugane
I noen av sommerens varmeste uker har døra til Skurets "kontor" og redskapsrom stått mistenkelig mye åpen. Den som har våget å stikke hodet inn, har trolig truffet på Inge Haugane, som i år har virkeligjort en idé han har hatt lenge: En grundig gjennomgang og opprydding i alle tingene som tilhører fellesskapet og som blir brukt under dugnader og pliktarbeid og av kolonister som på eget initativ tar et tak i hagen. - Det verste var igrunnen varmen. Når det var opp mot 30 ute, var det sikkert 40 der inne, forteller han.
Inge forteller om stort og smått han har gjort for å bedre oversikten og brukervennligheten på Skuret.
- Hvis Toppen er hjertet i hagen, så er dette rommet den venstre hjernehalvdelen, legger han til.
|
Og ryddig er det blitt! I dag er alt som er igjen, merket, sortert og plassert på sine faste plasser. Det har gitt masse rom og gulvplass, og det er nå riktig hyggelig å sette seg ned ved det gamle bordet som fungerer som kontorplass når pliktarbeidssjef skal fylle ut skjemaer og kolonister skal tildeles arbeidsoppgaver.
Omorganisering I forkant ble han og Sjur Furali (den nye ansvarlige for pliktarbeidet) enige om de overordnede målene for ryddingen. Blant annet at det ville være mer hensiktsmessig å ha grillene samt stablene med bord plassert i forbindelse med Toppen, dersom det lot seg gjøre. Med litt "klipp og lim" fikk Haugane ordnet dette, blant annet ved å sage vekk nedre halvdel av hylleseksjonen der gressklipperen står ved Sveinstua, slik at grillene kunne stå der. Mest mulig gjenbruk Inge selv liker ikke unødvendig mye skryt, men han er tydelig fornøyd med resultatet. Ikke minst med at alt er organisert ved hjelp av det som var her fra før. |
Et gammelt, ubrukt skap som lå stuet vekk på Skuret ble gjort om til nytt hjem for alle skruene og spikerene som ble systematisk sortert fra ulike steder i rommet.
|
Det ble ingen tur til Ikea for å kjøpe moderne oppbevaringssystemer, her er det gjenbruk som gjelder, kun ispedd anskaffelse av noen små plastbeholdere som trengtes for å sorterte tusenvis av skruer og sprikre som det en vakker dag kan bli bruk for.
Seks billas med skrot
I løpet av disse ukene ble det avdekket hopetall av ubrukelige ting, alt fra bøyde spiker og skruer til gamle, motordrevne giftsprøyter. Haugane, med god hjelp av kona, kjørte ikke mindre enn seks stasjonsvognlass til avfallsplassen på Brobekk. - Når det var noe jeg var i tvil om hva var eller om det var ment å brukes til noe, snakket jeg med Egil eller Odd som gjennom en årrekke har hatt svært mye befatning med Skuret og de praktiske sidene av hagedriften, forteller Haugane. Her er et eksempel på hvordan det så ut før ryddejobben begynt, og hvordan det ser ut nå:
Seks billas med skrot
I løpet av disse ukene ble det avdekket hopetall av ubrukelige ting, alt fra bøyde spiker og skruer til gamle, motordrevne giftsprøyter. Haugane, med god hjelp av kona, kjørte ikke mindre enn seks stasjonsvognlass til avfallsplassen på Brobekk. - Når det var noe jeg var i tvil om hva var eller om det var ment å brukes til noe, snakket jeg med Egil eller Odd som gjennom en årrekke har hatt svært mye befatning med Skuret og de praktiske sidene av hagedriften, forteller Haugane. Her er et eksempel på hvordan det så ut før ryddejobben begynt, og hvordan det ser ut nå:
Fra hulter til bulter og knapt fremkommelig til færre gjenstandre og mer strukturer.
|
|
|
Hyggelig hilsen
På verktøyskapet malte Inge med tavlemaling etter en idé som kona kom med, slik at korte beskjeder kan skrives lett synlig med kritt. Der har noen isteden benyttet seg av anledningen til å rose ryddeinnsatsen. - Jeg føler meg smigret, sier Inge. 
|
Brukskunst
Under arbeidet dukket det opp en stor, gammel ambolt. Sammen med en tung metallhammer har den nå fått en midlertidig æresplass midt gulvet, som en slags kunstinstallasjon til minne om gode, gamle håndverksferdigheter. Her kan alle slå et slag enten for ambolten, eller kanskje rett og slett for Inge, som i to-tre uker brukte time etter time, dag etter dag på å få orden i kaoset. 
|
Kolonister vi ikke hadde klart oss uten
Innerst i kroken i forsamlingshuset Toppen henger det portretter av noen helt spesielle kolonister: Æresmedlemmene. Det er noe uklart hvor tradisjonen med æresmedlemmer stammer fra, men i flere tiår har styret gjort ekstra stas på kolonister som har utmerket seg med lang og tro innsats for fellesskapet.
I dag har Rodeløkkens kolonihager i alt sju æresmedlemmer, hvorav fem bor i hagen. Ifølge styreleder Kari-Anne Stenberg henger tittelen svært høyt. Felles for alle er at de har tatt et spesielt ansvar for styre og stell i kolonihagen - ikke nødvendigvis fordi de er blitt spurt, men fordi de ser at ting må gjøres. Eller de er blitt spurt, og gjort langt mer enn hva som forventes av dem.
- Det er personer vi ikke hadde klart oss uten. Dugnadsånden sitter i ryggmargen deres. De tar vare på kolonihagen som om det var deres eget hjem, sier Kari-Anne, som understreker at innsatsen er like viktig enten de bidrar med synlig eller mindre synlig arbeid.
Ingen blir æresmedlemmer hvis styret er i tvil, eller bare fordi det er på tide med et nytt medlem i den celebre klubben. Nei, alle æresmedlemmene har vært soleklare kandidater. Noen av dem har kanskje ikke hatt så lyst på oppmerksomheten det innebærer, men de har ikke sluppet unna.
Og når de først har fått denne spesielle statusen, så mister de den ikke. Kari-Anne understreker at det er lov til å hvile på laubærene, men det ser æresmedlemmene våre ikke ut til å være spesielt gode til.
Det de imidlertid har felles, er at de er rause og vennlige mot nye kolonister, de liker at det kommer nye folk. Samtidig tar de vare på det som er og formidler det videre til nykommerne. De har alle stor toleranse for at folk er forskjellige.
Og hva innebærer så æresmedlemskapet for den enkelte?
I tillegg til en stor porsjon ære og beundring, slipper de å betale årsavgift. De blir også invitert til styrets julesamling, og de som ikke lenger har hytte, bli spesielt invitert til årsmøtene.
Og for alle som ikke har full oversikt, dagens æresmedlemmer er: Sigmund og Karin Holme, Elna og Egil Persen, Eva Aas, Odd Sørensen og Audun Attramadal. Vi er heldige som har hatt og har dem i hagen!
I dag har Rodeløkkens kolonihager i alt sju æresmedlemmer, hvorav fem bor i hagen. Ifølge styreleder Kari-Anne Stenberg henger tittelen svært høyt. Felles for alle er at de har tatt et spesielt ansvar for styre og stell i kolonihagen - ikke nødvendigvis fordi de er blitt spurt, men fordi de ser at ting må gjøres. Eller de er blitt spurt, og gjort langt mer enn hva som forventes av dem.
- Det er personer vi ikke hadde klart oss uten. Dugnadsånden sitter i ryggmargen deres. De tar vare på kolonihagen som om det var deres eget hjem, sier Kari-Anne, som understreker at innsatsen er like viktig enten de bidrar med synlig eller mindre synlig arbeid.
Ingen blir æresmedlemmer hvis styret er i tvil, eller bare fordi det er på tide med et nytt medlem i den celebre klubben. Nei, alle æresmedlemmene har vært soleklare kandidater. Noen av dem har kanskje ikke hatt så lyst på oppmerksomheten det innebærer, men de har ikke sluppet unna.
Og når de først har fått denne spesielle statusen, så mister de den ikke. Kari-Anne understreker at det er lov til å hvile på laubærene, men det ser æresmedlemmene våre ikke ut til å være spesielt gode til.
Det de imidlertid har felles, er at de er rause og vennlige mot nye kolonister, de liker at det kommer nye folk. Samtidig tar de vare på det som er og formidler det videre til nykommerne. De har alle stor toleranse for at folk er forskjellige.
Og hva innebærer så æresmedlemskapet for den enkelte?
I tillegg til en stor porsjon ære og beundring, slipper de å betale årsavgift. De blir også invitert til styrets julesamling, og de som ikke lenger har hytte, bli spesielt invitert til årsmøtene.
Og for alle som ikke har full oversikt, dagens æresmedlemmer er: Sigmund og Karin Holme, Elna og Egil Persen, Eva Aas, Odd Sørensen og Audun Attramadal. Vi er heldige som har hatt og har dem i hagen!
Har du for mye epler?
Da kan du for eksempel kontakte Nordpolen Industrier.
Nordpolen Industrier AS er en samfunnsaktør som driver med karriereveiledning, kursing, arbeidstrening og jobbformidling, samt at vi produserer gode produkter og utfører arbeidsoppdrag for næringslivet. Vi tilbyr trygg rekruttering gjennom vårt samarbeid med arbeidsgivere som har mot til å gi folk en sjanse. Vi arbeider med mennesker i omstilling og endring. Gjennom veiledning, opplæring, arbeidstrening og kompetanseutvikling skaper vi positive endringer som skaper nye muligheter i arbeidsmarkedet.
Nordpolen Industrier AS er en samfunnsaktør som driver med karriereveiledning, kursing, arbeidstrening og jobbformidling, samt at vi produserer gode produkter og utfører arbeidsoppdrag for næringslivet. Vi tilbyr trygg rekruttering gjennom vårt samarbeid med arbeidsgivere som har mot til å gi folk en sjanse. Vi arbeider med mennesker i omstilling og endring. Gjennom veiledning, opplæring, arbeidstrening og kompetanseutvikling skaper vi positive endringer som skaper nye muligheter i arbeidsmarkedet.
ODD OVERRASKET
Onsdag ettermiddag 25.juli fikk hele kolonihagens frivillige vaktmester og alt-mulig-mann Odd Sørensen overrakt en flott gave som takk fra alle hagens kolonister for sin innsats i alle hjørner av hagen til alle tider på døgnet. Han gjør mer i hagen enn mange er klar over.
Samling rundt hovedpersonen Odd Sørensen: Bente Furland, Eldbjørg Vibe, Kirsti Tysnes og Odds kjære kone Wenche.
INNSAMLING
Det ble i mai tatt et initiativ fra Bente Furland i Østerveien om å samle inn penger til en gave for å markere hvor mye hagens kolonister setter pris på Sørensens behjelpsomhet med stort og smått. - Velvilligheten var stor, og flere kommenterte at dette jo var noe som man burde gjort for lenge siden, forteller Furland. Hun fikk med seg Kirsti Tysnes i å organisere innsamlingen som jo måtte foregå i hemmelighet, og med et håp om at ingen forsnakket seg overfor Odd underveis. - Selv om vi ikke har lyktes med å få tak i absolutt alle kolonister, så skal de likevel vite at dette er en gave på vegne av alle, sier Furland.
Det ble i mai tatt et initiativ fra Bente Furland i Østerveien om å samle inn penger til en gave for å markere hvor mye hagens kolonister setter pris på Sørensens behjelpsomhet med stort og smått. - Velvilligheten var stor, og flere kommenterte at dette jo var noe som man burde gjort for lenge siden, forteller Furland. Hun fikk med seg Kirsti Tysnes i å organisere innsamlingen som jo måtte foregå i hemmelighet, og med et håp om at ingen forsnakket seg overfor Odd underveis. - Selv om vi ikke har lyktes med å få tak i absolutt alle kolonister, så skal de likevel vite at dette er en gave på vegne av alle, sier Furland.
Her er bildet nettopp pakket ut og overrekkes en spent og nysgjerrig kolonihageveteran og mangeårig hjelpegutt for hagens ve og vel.
|
Her peker og forklarer en ivrig Bente Furland om detaljer i bildet som nettopp er blitt overrakt en overrasket og glad Odd Sørensen.
|
|
KORTREIST GAVE De valgte å bruke de innsamlede pengene på en kortreist og kunstnerisk gave: De spurte tegner og illustratør Eldbjørg Ribe i Mittveien om hun kunne kunne tenke seg å lage et bilde, og det ville hun gjerne. - Jeg syntes det var et ærefullt oppdrag, jeg har jo selv sett Odds innsats gjennom årene, sier Ribe. I samarbeid med Wenche, kona til Odd, klarte de å lure ham avgårde for å lufte hunden til Bente slik at Eldbjørg kunne intervjue Wenche, ta bilder av hytta og parsellen og skaffe seg de inspirasjoner som hun trengte til å utforme bildet. - Det var viktig for meg å finne ut av deres yndlingsfarger, planter, blomster og gjenstander for å fremheve dette, forteller Ribe. |
|
Og særlig måten hun har levendegjort de engleaktige figurene som står rundt om i hagen til Wenche og Odd viser at hun til fulle har fått til dette på en strålende måte. Detaljene i trillebåren er også en svært god oppsummering av hans gjøren og laden i hagen. Men også konas berømte strikkeferdigheter har funnet sin naturlige plass. - Bildet i A3-størrelse er forøvrig rammet inn av 6 ganger norgesmester i innramming, Emil Flaten på Grünerløkka, legger hun til.
Og til slutt, for å sitere det som er preget inn øverst i bildet: Fra glade kolonister: Takk, Odd!
Og til slutt, for å sitere det som er preget inn øverst i bildet: Fra glade kolonister: Takk, Odd!
Oslo Radio-Orkester spilte på Toppen 22. juli 2018
Oslo Radio-Orkester ga publikum en unik musikkopplevelse da de besøkte kolonihagen søndag 22. juli 2018. Musikkforum startet året med en leken sommerkonsert md Hovedøen Social Clubb i full sol i mai, og fortsatte med selveste Jon Eberson, en av Norges fremste jazzgitarister gjennom flere tiår, i juni. Han hadde med seg Hilde Marie Kjersem på vokal og Sigurd Hole på kontrabass, og ga gamle fans en vakker og melankolsk konsert samtidig som et etterlengtet regnvær ga gress og planter nytt liv utenfor.
Og så steppet musikerparet Trygve Beddari og Anne Margaret Nilsen inn på kort varsel og sang og spilte blant annet Nina Simone på norsk. Det ble en konsert med mye kjærlighet og glede.
Og så steppet musikerparet Trygve Beddari og Anne Margaret Nilsen inn på kort varsel og sang og spilte blant annet Nina Simone på norsk. Det ble en konsert med mye kjærlighet og glede.
Vårmarked i kolonihagen
Søndag 10. juni 2018 var det vårmarked på Toppen. Det ble solgt både planter, festdrakter, kopper og kar og mye annet. Solen skinte fra skyfri himmel. Det var god stemning
Foto: Kari Dahlberg
|
|
Foto: Eldbjørg Merkesdal
Æresmedlem Kåre Norman Eriksen har gått bort
|
Kåre Norman Eriksen har vært aktiv i hagen i mange år. Han var æresmedlem, ikke bare av kolonihagen, men også av Skytterlaget. I forbindelse med 100-årsjubileet i 2007 skrev han bok om Rodeløkkens kolonihager.
I mange år sto han også for et lite nyhetsblad som gikk ut til kolonistene. Den 6. mars gikk han bort, 85 år gammel. Ti dager senere ble han bisatt i Lilleborg kirke. Han vil bli dypt savnet. |
|
Sørensen takler snøen
Helt siden før jul har Odd Sørensen tatt seg en tur innom kolonihagen så å si hver eneste dag. Så hvis du har lurt på hvem som har sørget for snømåkingen på hagens gangstier de siste månedene, så har du svaret her. Sørensen har æren for at framkommeligheten har vært langt bedre inne i kolonihagen enn på fortauene utenfor. Han har måkt og måkt og måkt etter det ene kraftige snøværet etter det andre. Med manuell måke bruker han halvannen time på runden, forteller han selv. Med snøfreseren, som gjør en grundigere jobb, legger han ned tre timer for å få alle veier og stier ryddet. Hvis noen er innom rett etter at det har kommet nysnø, håper han de kan ta et tak med feiekostene og børste vekk snø fra trappene utenfor. Selv tar han seg av måkingen i resten av hagen, og han gir seg ikke før kulda er over og vårsola har overtatt jobben.
|
|
Mer sol til flere parseller
Torsdag 26. oktober var den store nedskjæringsdagen i randsonen av den sørlige delen av vår kjære kolonihage. Firmaet TA Skogsdrift & Trefelling hadde fått i oppdrag, i første rekke fra borettslaget i Christian Michelsens gate, å fjerne de fleste trærne langs gjerdet. I hovedsak på grunn av strømledningene. I samme åndedrag fikk vi også fjernet det ene av de store trærne på toppen (bak petanque-banen) siden det lente seg litt faretruende ut mot fjellskrenten ned mot bakgården til nevnte borettslag. Ja, det er litt nakent akkurat nå, men til gjengjeld: Mange parseller får nå gleden av flere vekstfremmennde solstråler til våren!
Her er noen stemningsbilder fra arbeidslagets effektive jobb:
Her er noen stemningsbilder fra arbeidslagets effektive jobb:
|
|
Nye skilter og kart!I disse dager blir det hengt opp nye, fine skilter ved alle portene. Dette er utført av grafisk designer og mangeårig kolonist i Hjemmests Kolonihager, Egil Cork-Larsen. Her ved overrekkelsen av skiltene til vår styreleder Kari-Anne Stenberg.
Det nyutviklede kartet finner du også her inne må nettsidene, under fanen OM OSS. Her fra porten nederst i Østerveien: |
|
Hagen
|
|
I disse dager er det publisert en flott presentasjon av vår kjære kolonihage på Visit Norway sine nettsider. Dette er et av de mest sentrale inngangsportene for særlig utenlandske turister som besøker Oslo og Norge, og slik sett en fin markedsføring av en liten perle i byen.
Klikk på DENNE LINKEN for å komme til den norske versjonen av oppslaget.
Her er et ørlite glimt fra oppslaget:
Klikk på DENNE LINKEN for å komme til den norske versjonen av oppslaget.
Her er et ørlite glimt fra oppslaget:
Kloakk og spillvann I
|
Det er nylig publisert en artikkel på nettstedet Vårt Oslo som har som hensikt å kaste et kritisk søkelys på spillvannhåndteringen, eller mangelen på sådan, i hagen vår. Hvis det er noen kolonister som ønsker å kommentere den på en eller annen måte, så er det et åpent kommentarfelt for det det under atikkelen.
|
(Klikk på faksimilen for å komme til saken)
|
Forprosjektering vedtatt
21. juli: På det ekstraordinære årsmøtet mandag 19. juli ble det stort flertall for at det skal igangsettes en forprosjektering for å kartlegge hva det vil innebære av arbeid og kostnader å eventuelt på sikt legge inn sommerkloakk og/eller spillvannsystem i kolonihagen vår, og at det skal gjennomføres av firmaet Sweco AS. Det ble valgt å bruke noe av felleskkapets midler, men det vil i tillegg være behov for et bidrag på 950,- kroner per parsell.
Besøk fra gartnerenLørdag 13. mai 2018 fant det sted et populært tiltak: Salg av blomster, planter og jord direkte i hagen, levert av Schrader Gartneri på Nesodden. Det er på initativ fra Oddfrid Bjørndal at dette har kom i stand for noen få år siden.
- Dette er et tiltak som styret i hagen setter stor pris på, uttaler styreleder Kari-Anne Stenberg. Se flere bilder HER. |
|
Skjerpings!!
Atter en gang har noen forårsaket tetting av kloakksystemet. Pumpebil måtte tilkalles og det ble funnet vaskefiller! Det er så man må klype seg i armen for å sjekke om man er våken når man hører det. Kan den eller de som får den fikse ideen om å skylle vaskefiller ned i do være så snille å bruke godt, gammeldags bondevett heretter?
Hilsen redaktøren (m/mange flere)
Østerveien 7 i flott hagereportasje
|
I det rykende ferske nummeret av bladet Norsk Hagetidend er det en fin reportasje om Astrid Sægrov sin hytte og hage.
Sakset fra omtalen av oppslaget: "Når våren kommer tar Astrid med seg Lillepus og flytter fra blokka på Manglerud til kolonihagehuset på Rodeløkka. Her koser hun seg med hagestell og godt naboskap, mens Lillepus liker å tygge på blomstene til kirsebærtreet og inspisere omgivelsene". 
|
|
Det er Det Norske Hageselskap som utgir bladet, og det forefinnes i enkelte kiosker og annet. Men det kan også anbefales som abonnement, og det kan man blant annet ordne selv her: ABONNEMENTSSIDE
Foto: Helga Johanne Fjær Lindland og Paul Aage Aasheim
Klikk her for å redigere.
Grønt lys for utleie av Toppen!
Nå er det igjen mulig for kolonister å leie Toppen for selskaper og møter av ulikt slag! Kontakt Tore Winther!
Vi trenger flere hoder til å holde nettsiden igang!
Er du glad i å ta bilder? Og kanskje skrive en liten tekst? Vi trenger flere frivillige medarbeidere for å holde kolonihagens nettside jevnlig oppdatert. Kontakt Ann F. på annwfredriksen@gmail.com
Har du arrangementer og saker som du mener bør omtales på hjemmesiden? Send inn tekst og bilder, så kan det hende det blir et fint oppslag!
Har du arrangementer og saker som du mener bør omtales på hjemmesiden? Send inn tekst og bilder, så kan det hende det blir et fint oppslag!
Sofienberghjemmet på besøk
Søndag 26.august 2018 hadde kolonihagen vanen tro helt siden 1960-tallet invitert beboere på Sofienberghjemmet til en ettermiddagssammenkomst på Toppen, med blant annet servering av kaffe og vafler. Det rapporteres om god stemning og hyggelige samtaler.
Dronning Ingrid pelargonium
Kari Øyen i Mittveien 10 har denne flotte pelargoniaen. Er det hagens største?
Sommerfugl
Svalestjert , vingespenn 8 cm, på besøk i den hvite floksen hos Astrid Sægrov.
Foto: Astrid Sægrov
Foto: Astrid Sægrov
Vellykket besøk
Søndag 17. september 2017 hadde kolonihagen vanen tro helt siden 1960-tallet invitert beboere på Sofienberghjemmet til en ettermiddagssammenkomst på Toppen, med blant annet servering av kaffe og vafler. Det rapporteres om god stemning og hyggelige samtaler.
Foto: Eirik Ohna
Foto: Eirik Ohna
|
|
|
Fint oppslag om hagen vår på Byplan Oslo sine sider
|
Dette er nettstedet til Plan- og Bygningsetaten i Oslo Kommune, der de presenterer aktuelle og interessante saker som berører utvikling av byen, arealplanlegging, byrom, sameksistens mellom bosteder og rekreasjon, med mer. Altså en viktig instans i forhold til både vår og andre kolonihagers fremtidige eksistens.
I reportasjen uttaler byforsker Erling Dokk Holm at han tror kolonihagene vil få en høyere vernestatus av byantikvaren i god tid før 2025. Klikk på faksimilen for å komme til reportasjon. |
Ny prosentavtale
Det er nå fremforhandlet nok en fordelsavtale hos relevant utsalgssted for oss kolonister: Flügger Farve. Ved fremvisning av kolonihagebevis vil man få 20% rabatt på alle varer!
(Vår nærmeste filial ligger i Sannergata 3, men ved å trykke på logoen over her vil du få opp en søkeside hvor du kan taste inn ønsket adresse/postnummer)
40 år i vannets tjeneste!
Etter hele 40 år som medlem av Vannkomiteen i hagen, går Odd Sørensen nå av og overlater plassen til Arne Børresen.
Redaktøren har i samtale med en sentral person i styret fått vite at dette nok hadde gått hele styret litt hus forbi at det både var et rundt tall og ikke minst en så lang fartstid.
- Vi tar av oss hatt og lue i ærbødighet for denne innsatsen, uttaler styreleder Stenberg i en muntlig pressemelding.
Redaktøren har i samtale med en sentral person i styret fått vite at dette nok hadde gått hele styret litt hus forbi at det både var et rundt tall og ikke minst en så lang fartstid.
- Vi tar av oss hatt og lue i ærbødighet for denne innsatsen, uttaler styreleder Stenberg i en muntlig pressemelding.
Plunder og heftNå foreligger den endelig digitalt her på hjemmesiden: Oversikten over planter og vekster vi med nebb og klør bør ta kverken på. Den ligger under fanen til Forsiden over her, enkelt og greit benevnt som: Vekster vi må unngå!
Bi-zzzumming igjenEtter et ganske amputert bi- og honningår ifjor, er det nå på plass en fin koloni av snille Krainerbier. Det er de fire birøkterlærlingene Benjamin, Bjørne, Andreas og Jonatan som har dette som sitt pilotprosjekt etter litt kursing gjennom ByBi-prosjektet.
- Hvis noen skulle oppdage at det oppstår en sverming, som oftetst i et tre, så finnes det skilt ved kubene øverst i Krokveien med telefonnumre til oss, forteller Benjamin.
Kolonihagen i mediaI serien Kolonihagen i media er turen kommet til årets oppslag om kolonihager, denne gangen i "dagens" utgave av Osloby (tidligere Aften Aften). Det er jo blitt en årlig foreteelse at det, gjerne i mai, dukker opp kolonihagerelatert stoff. Og heller ikke denne gangen er det en banebrytende artikkel, men her er den i hvertfall (klikk på faksimilen) :
Klikk her for å redigere.
Bokanbefaling
Den snart ett år gamle boken til kolonist og forfatter Terje Holter Larsen er omsider lest av redaktøren. Jeg skal ikke her lage en utbroderende omtale, men nøyer meg med å si at jeg liker den godt og at den, blant mye annet, har mange besnærende og underholdende beskrivelser av kolonihagetilværelsen. Hovedpersonen holder i perioder til i det som uomtvistelig er Rodeløkkens Kolonihager, og formidler på en fornøyelig måte diverse opptrinn og betraktninger herfra.
Sitat fra anmeldelse i Stavanger Aftenblad: "Et overdådig, lystig-dystopisk, romanverk om en mann som med sin fornemmelse av «å leve forgjeves» melder seg ut av «det oljevelsignede sosialdemokratiske lykkelandet» Norge med «sin perfide moralisme» - og som metaforisk effektfullt gjør det ved å slå seg ned på en kolonihageparsell midt i Oslo, som slik blir et Norge i miniatyr. Helst ville den kynisk harselerende - og morsomme - fortelleren forsvinne helt. I stedet skriver han denne romanen". |
Utmerkelse fra kommunenFoto: Thomas Bartholdsen.
Helt siden 1921 har kommunen premiert hager og grøntanlegg som skaper glede , inspirasjon og trivsel for sine omgivelser. I år var det følgende tre vinnere: En forhage i bygatestrøk i Homansbyen, en villahage på Karihaugen, og kolonihageparsellen Svingen 10 i Rodeløkkens Kolonihager!
Styret i kolonihagen gratulerer så mye!
- Svingen 10 ved Monica og Jon Sønnichsen har gjennom sitt flotte arbeid med parsellen også kastet glans over vår flotte lille sommersamfunn, uttaler styreleder Stenberg. To nye æresmedlemmer
Under årets årsmøte søndag 23. oktober ble Eva Aas og Audun Attramadal utnevnt som æresmedlemmer av Rodeløkkens Kolonihager. Dette ble varmt mottatt av hele salen. I begrunnelsen trakk styret frem at de begge har fremvist en dedikasjon, arbeidsomhet og generøsitet til beste for hagen. De skinner som flotte representanter for hva et solid kolonihageengasjement kan være. Begge kom til hagen i 1997, og Audun bygde faktiksk hele hytten selv, uten å ha gjort noe lignende før. Eva gikk tidlig inn i Samhold og Skytterlaget, men etterhvert ble det mer og mer Toppenansvar hvor hun har vært høyt og lavt nærmest året rundt, herunder to år i styret. Audun kom inn i styret på starten av 2000-tallet og har siden lost hagens økonomi stødig i havn hvert år, og bidratt med mye innsikt og sunn fornuft på mange felt i styrets drøftinger gjennom alle år.
Noen som vet?
BYTTEBIBLIOTEKET
I forhold til antall bøker i hagens bibliotekhjørne, så ligner dette en suksess. Men, det er en jevn strøm av bøker inn uten at dette kompenseres gjennom uttak. Det gjør at det stadig er overfylt der. Det oppfordres herved til å være raus med låningen, ja, "det vil sågar være positivt hvis man beholder enkelte bøker også dersom man vil det", uttales det fra bibliofilt hold...
|
Logoen
|
I den mangeårige felles nettløsningen for kolonihagene var det en heading/banner øverst med blant annet logoen til Kolonihageforbundet.
I det nye opplegget bortfaller dette og det er opp til den enkelte hage å lage sin egen vignett. I tillegg til nevnte heading hadde jo vi en egen liten logo designet av vår medkolonist og illustratør Eldbjørg Ribe. En modifisert (og godkjent) versjon av denne er nå videreført i en ny collage med et bilde av noen hytter i Østerveien og Toppen i bakgrunnen, samt et bilde fra kolonihagens spede bandom - et historisk bilde fra 1919. |
Ansvarlig for nettsidene: Inge Haugane