H I S T O R I S K avdeling
Jubileumsbok i 2007
I anledning markeringen av at Rodeløkkens Kolonihager feiret 100 år i 2007, ble medkolonist og tidligere journalist Tuva Gry Øyan gitt i oppdrag å lage en jubileumsbok. Det ble en riktig så bra bok som tar for seg smått og stort gjennom den lange reisen fra 1907 og frem til våre dager. Boka kan lånes på Deichmanske Bibliotek, men også kjøpes til odel og eie ved å henvende seg til styret i Kolonihagen, eller komme på Åpen Topp som avholdes mandager mellom 18 og 19 gjennom hele sesongen.
|
To kunngjøringer
Her er to små og sjarmerende kunngjøringer, uvisst fra hvilke aviser. Det er også uvisst hvilket årstall de er fra, men siden Kristiania Abeidersamfund nevnes, må det i hvertfall være før 1. januar 1925 siden de da endret navn til Oslo Arbeidersamfunn. At inngangspengene til en konsert er 10 øre kan også gi en viss pekepinn på at vi nok snakker om før 1930 (1 krone i 1930 tilsvarer 35 kroner nå). Legger man så til at innføringen av å istedenfor dobbel a skjedde i 1917 (det tok riktignok en del år før det var gjengs i alle sammenhenger), kan vi nok anslå at disse annonsene er fra et sted mellom 1910 og 1925.
Deler av vestsida anno 1957
Korsveien går oppover i nedre venstre billedkant, og Toppen i øverst til høyre.
Bildet er hentet fra Arbeiderbevegelsens arkiv, men fotograf er ukjent. Det sto på trykk i Arbeiderbladet i forbindelse med 50-årsjubileet.
Og igjen er dette et bilde tatt fra såpass stor høyde at man må undre seg: Hvor er det tatt fra? En mulig plausibel forklaring KAN være at det sto et høyt tre rett på utsiden av hagegjerdet her...
Bildet er hentet fra Arbeiderbevegelsens arkiv, men fotograf er ukjent. Det sto på trykk i Arbeiderbladet i forbindelse med 50-årsjubileet.
Og igjen er dette et bilde tatt fra såpass stor høyde at man må undre seg: Hvor er det tatt fra? En mulig plausibel forklaring KAN være at det sto et høyt tre rett på utsiden av hagegjerdet her...
Hytta er kanskje borte, men hvilken parsell sto den på?
Dette bildet er tatt i 1930, og gamle bilder kan ofte være litt hemmelighetsfulle, og dette er intet unntak. Og når det er 85 år siden, er det skrint med folk som man kan ringe til for å høre om de husker spesifikke ting knytta til hva som er avbildet. Man, kanskje det er noen der ute som vet noe?
Som faksimilen til høyre under viser, så er Nanna Broch oppført som produsent (det kan i en del sammenhenger være ensbetydende med fotograf). I Store Norske Leksikon kan man lese at hun i perioden 1919-1945 virket som boligkontrollør ved Oslo Helseråd. Var det noe hun var ute og kontrollerte i forbindelse med denne hytta mon tro?
Som faksimilen til høyre under viser, så er Nanna Broch oppført som produsent (det kan i en del sammenhenger være ensbetydende med fotograf). I Store Norske Leksikon kan man lese at hun i perioden 1919-1945 virket som boligkontrollør ved Oslo Helseråd. Var det noe hun var ute og kontrollerte i forbindelse med denne hytta mon tro?
Klasserom under krigen
Her er et godt eksempel på et bilde som en god stund har ligget her uten at det forelå noen kjent omstendighet knyttet til det.
Så fikk vi en epost fra Kåre Norman Eriksen, og han kan der opplyse om at det ble holdt skole i forsamlingshuset på Toppen under krigen, og at det vi ser her er klasse 2 c piker fra Rosenhoff Skole i 1942. "Disse pikene var jo heldige som kunne gå i et fast lokale. Vi andre var ikke så heldige: Det ble lokaler på renholdsverket, museer, renseri, deichmanske bibliotek, bedehus, privat, og det ble ofte skole annehver dag.4", skriver Eriksen. |
Noen som vet svaret?
Her er et par nye billednøtter for historisk interesserte medkolonister. Ifølge Oslo Byarkiv er dette første bildet fra rundt 1936, og det andre fra ca. 1930. Men - hvilke parseller dreier det seg om? Inndelinger har jo blitt litt forandra opp gjennom årene, men likevel - lar de seg knytte til noe som fortsatt finnes?
Hamsun & Rodeløkkens Kolonihager
I 1932, da hagen feiret sine første 25 år, skrev den ferske nobelprisvinneren i litteratur et leilighetsdikt til hagen:
Mataukmarked i 1936
Her er to unge, velfriserte gutter på vei med mer bidrag til et langbord bugnende av hagens forråd kolonihagens grøde, formodentlig til et salgsmarked. Dette med å gjenoppta fokus på matauk ved våre kommende høstmarkeder ville være en god idé, både for oss selv og fra besøkende som kommer utenfra.
Fotograf: Esther Langberg |
Stilren hytte
Hvor er dette bildet tatt fra?
Ifølge Oslo Museum er dette bildet antagelig fra 1918, selv om fotograf er ukjent. Bildet er ikke tatt fra Sophies Minde, da den bygningen ikke ble oppført før i 1927 - så hvor er egentlig bildet tatt fra?
...Dette, deriomt, er nok tatt fra Sophies Minde
Vinter, 1936
Fotograf er ukjent, men hytta må antagelig være høyt oppe i Vesterveien. I omtalen av bildet påpekes det at det har vært innbrudd i hytta, noe man kan ane ut fra de gjenspikrede vinduene.
Krokveien anno 1965
To jenter og en gutt labber oppover Krokveien. Kanskje er noen av dem fortsatt kolonister?
I bakgrunnen ser man oppføringen av Askergata 2, som sto ferdig i begynnelsen av 1966.
(Fotograf ukjent)
.....og her er et foto fra nesten samme vinkel,
funnet på nettstedet iconosquare.com, tatt av
Vidar Bredesen i juni 2015:
I bakgrunnen ser man oppføringen av Askergata 2, som sto ferdig i begynnelsen av 1966.
(Fotograf ukjent)
.....og her er et foto fra nesten samme vinkel,
funnet på nettstedet iconosquare.com, tatt av
Vidar Bredesen i juni 2015:
Hva gjør mengden bilder med framtidens tilbakeblikk?
Når man leter rundt i gamledager på jakt etter relevante godbiter, for for eksempel vår egen andedam av en kolonihage, må vi som oftest ta i fysiske papirbilder, eller at disse få funnene er digitalisert. Nu for tiden, deriomt, er saken så meget enklere - alt er bare et knips unna med mobilkameraet, og VIPS så er det ute på Face, Insta, Snapshat, Twitter og FandenHansOldemor.no
Det vil ikke mangle hits når webredaktøren for Rodeløkkens Kolonoihagers 200-års jubileum i 2107 skal lage en collage av fotografier fra hagen, spørsmålet er mer - hvordan klare å avgrense utvalget? Hva er et slående, historisk motiv? Tar man et bilde i dag, skal det nok svært mye mer til for at det, av uante grunner, vil bli oppfattet som svært interessant om 92 år, slik vi oppfatter brorparten av de få fotografiske glimtene vi nå har tilgang til fra de første 20-30 årene av kolonihagens eksistens.
Nå florerer knipsing og publisering over en lav sommersko - så, hva vil bli stående som noe mer enn vilkårlig fekting med en Samsung Galaxy eller iPhone s6 ?
Det vil ikke mangle hits når webredaktøren for Rodeløkkens Kolonoihagers 200-års jubileum i 2107 skal lage en collage av fotografier fra hagen, spørsmålet er mer - hvordan klare å avgrense utvalget? Hva er et slående, historisk motiv? Tar man et bilde i dag, skal det nok svært mye mer til for at det, av uante grunner, vil bli oppfattet som svært interessant om 92 år, slik vi oppfatter brorparten av de få fotografiske glimtene vi nå har tilgang til fra de første 20-30 årene av kolonihagens eksistens.
Nå florerer knipsing og publisering over en lav sommersko - så, hva vil bli stående som noe mer enn vilkårlig fekting med en Samsung Galaxy eller iPhone s6 ?