Omsorg for hundreåring

Tekst & Foto: Inge Haugane

HISTORIEFORVALTNING
Da Elbjørg Ribe etter åtte år på venteliste fikk muligheten til å overta Mittveien 6 høsten 2009, fikk hun høre fra flere hold at det ikke akkurat var en Rolls Royce men mer en rusten Lada. Det bestemte hun seg for å gjøre noe med. 
      - Hagen var jo litt gjengrodd og hytta litt sjabby rent visuelt, men, mankan komme langt med spade og malekost, sier hun og smiler. Fra å ha inneholdt flere veggfarger innvendig har hun gitt alt en pen og gammeldags myk gulfarge. 
      - At de som laget dette tilbygget valgte å la gavlen stå urørt finner jeg høyst sjarmerende, sier hun. 

   - For mange i dag kan det å overta noe gammelt automatisk lede til å rive opp og erstatte med noe nytt og trendy. Det er ikke min stil,  hun, og fortsetter: - Det er kanskje mer bruk og kast enn det som kanskje er sunt. Selv har jeg hatt stor glede og nytte av mye andre har kvittet seg meg. Det flotte gamle skapet der, for eksempel, sier hun og peker på et gammeldags treskap, antagelig laget av en hobbymøbelsnekker. En av folket. 
Vi snakker også litt om stuegulvet hvor hun har valgt å ikke rive opp det gamle linoliumsbelegget som er lagt oppå deler av gulvflaten.
   - Man kunne enten rive opp hele gulvet og legge parkett, eller rive av linoliumen for å få frem det eldre gulvet, men jeg har valgt å la det være som det er, bare male det, sier Ribe. - Det er jo flere som har bodd her, og alle har jo bidratt med sitt og gjort at det er som det er nå. Hun er takknemlig for at de som har vært her opp gjennom alle årene siden 1912.

JUBILEUMSSKILT
    - Jeg er opptatt av at vanlige folks historie ikke blir borte, derfor var mitt ønske å gjøre minst mulig forandringer her da jeg overtok, sier Eldbjørg Ribe i Mittveien 6. Den eldste delen av hytta anslås bygd i 1912 og hun har i den forbindelse markert begivenheten med et eget skilt. 
    - Inspirasjonen til skiltet er de blå emaljerte skiltene som finnes mange steder i byen i regi av Selskabet for Oslo Bys Vel, forteller hun. I tråd med dette har hun på skøy laget sin egen lille forening kalt Selskabet til bevaring av gammeldagse hus. Og å det blå jubileumsskiltet har hun skrevet: "Til minne om dem som engang bygde dette lille sveitserhus, og med takk til alle som har tatt vare på det gjennom 100 år!". 
     - Der er jeg eneveldig leder, kasserer og medlemsmasse, sier hun og ler. I forbindelse med denne lille jubileumsmarkeringen følte hun at hun også måtte gi stedet et navn, og landet på Alvebakken. 

NYGAMMELT
Utvendig ble det mye skraping og valg av noen egne tilleggsgrep, samt noen ornamenteringer i sveitserstil. 
     - Jeg vokste opp i et sveitserhus på sørlandet, så det har nok påvirket mine små tilføyelser, forteller hun. Den nye boden til høyre for hytten er helt ny, men holdt i en stil som harmonerer med hytta. Her skal min bror ha mye av æren for de mange detaljene. Han er nevenyttig og sta, sier hun og smiler. Hun trekker også frem den forrige eieren, Bibbi Bøckman som hadde stedet i ti år. 
     - Hun har åpenbart tatt vare på og stelt godt med mange av de eldste plantene og vekstene i hagen, og slikt er jo viktig. 
Bøckman hadde et ønske om at den skulle flyttes til Folkemuseet på Bygdøy, og etter hennes død ble det fra hagestyret opprettet kontakt med museet, men de gikk langt i å antyde at den ville bli lagredt demontert under presenninger slik som mye annet der ute i påventa av større økonomiske bevilgninger fra myndighetene.